Arbeidstaker, arbeider, en som er ansatt for å utføre arbeid i en annens tjeneste. Begrepet defineres litt forskjellig ulike steder i lovverket. I arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 1-8 defineres arbeidstaker som "enhver som utfører arbeid i annens tjeneste". Den samme definisjonen finner vi igjen i ferieloven av 29. april 1988. I arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1 defineres arbeidstaker som "enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister". En arbeidstaker i arbeidstvistlovens forstand er altså en som er ansatt i privat eller kommunal sektor. Dette henger sammen med at statlig sektor ikke faller inn under arbeidstvistloven, men under tjenestetvistloven av 18. juli 1958, som imidlertid også bruker ordet arbeidstaker: "Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste."

For at noen skal anses som arbeidstaker, må det foreligge et arbeidsforhold mellom vedkommende og en arbeidsgiver. En som innehar et verv som for eksempel kommunestyremedlem eller som styremedlem i en bedrift, er derfor ikke å anse som arbeidstaker. Det samme gjelder skoleelever og studenter, vernepliktige, innsatte i kriminalomsorgens anstalter med videre. Flere av disse gruppene kommer likevel inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) når de utfører arbeid i virksomheter som er omfattet av loven, jf. arbeidsmiljølovens § 1-6.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.