Kontor
Mange arbeidstakere har i dag kontor som arbeidsplass og PC som fremste arbeidsverktøy.
Av /NTB Scanpix.
Sykepleier og pasient
Helsevesenet er en sektor med mange arbeidstakere.
Av .
Oljeindustri
Oljeindustrien har siden 1970-årene sysselsatt mange norske arbeidstakere.
Av /NTB Scanpix.

Arbeidstaker er en person som utfører arbeid i en annens tjeneste. Dette følger av arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 § 1–8. Den som ansetter arbeidstakeren, kalles arbeidsgiver.

Faktaboks

Også kjent som

arbeider

En arbeidstaker er noe annet enn en oppdragstaker, også kalt selvstendig oppdragstaker, som utfører arbeid for en annen uten å være ansatt.

En annen vesentlig forskjell er mellom (1) arbeidstakere som utfører arbeid for den arbeidsgiveren hen er ansatt hos, og (2) arbeidstakere som er ansatt i et bemanningsforetak som leier vedkommende ut til en annen arbeidsgiver enn bemanningsforetaket hvor hen er ansatt. Definisjonen av arbeidstaker som en som utfører arbeid i en annens tjeneste, dekker begge typetilfeller.

Forskjellige arbeidsrettslige definisjoner av arbeidstaker

Samme definisjon som i arbeidsmiljøloven finner vi igjen i ferieloven av 29. april 1988 nr. 21 § 2: «Enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». I arbeidstvistloven av 27. januar 2012 nr. 9 § 1 defineres arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister». Det innebærer at en arbeidstaker i arbeidstvistlovens forstand er en som er ansatt i privat eller kommunal sektor, men ikke i staten. Dette henger sammen med at statlig sektor ikke faller inn under arbeidstvistloven, men under tjenestetvistloven av 18. juli 1958 nr. 2, som imidlertid også bruker ordet arbeidstaker i § 1: «Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.»

Begrepet arbeidstaker brukes også i flere andre arbeidsrettslige lover, blant annet skipsarbeidsloven, men uten definisjon.

I eldre lover og eldre rettspraksis ble ofte ordet «arbeider» brukt i stedet for arbeidstaker.

Endring av arbeidsmiljøloven i 2022–2023

På slutten av 2022 fremmet regjeringen Støre et forslag overfor Stortinget om endringer i arbeidsmiljøloven (Prop. 14 L (2022–2023)). Der foreslo regjeringen å gjøre definisjonen av arbeidstaker mer presis, blant annet ved å si helt klart i lovteksten at arbeidstakeren er underordnet den hen arbeider for. Det ble også foreslått å presisere forskjellen mellom arbeidstakere og oppdragstakere, og også presisere at vedkommende skal anses som arbeidstaker hvis det ikke er overveiende sannsynlig at hen er oppdragstaker.

Regjeringens forslag ble vedtatt av Stortinget 9. mars 2023. Det innebærer at når endringene er sanksjonert av Kongen og trådt i kraft, skal første avsnitt i arbeidsmiljølovens § 1–8 lyde slik: «Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.»

En presisering av at en arbeidstaker er underordnet en annen, ble også tatt inn i arbeidstvistloven og ferieloven.

De nye bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2024.

Trygderettslig definisjon av arbeidstaker

Det er ikke nødvendigvis slik at man i alle sammenhenger må motta lønn for å regnes som arbeidstaker i arbeidsrettslig forstand. I trygdelovgivningen er dette annerledes. I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 1-8 heter det: «Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.» Vilkåret om at det må gis godtgjørelse, er særegent for folketrygdloven, og grunnen til det er at en rekke ytelser etter denne loven avhenger av at arbeidstakeren mottar godtgjørelse, slik at det betales folketrygdavgift for vedkommende. Begrepet arbeidstaker står i folketrygdloven i motsetning til begrepet frilanser.

Krav om arbeidsavtale

For at noen skal anses som arbeidstaker, må det foreligge et kontraktsmessig forhold mellom vedkommende og en arbeidsgiver. Arbeidsmiljølovens § 14-5 krever at det skal foreligge en arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Om det ikke opprettes en arbeidavtale, er vedkommende likevel å anse som arbeidstaker dersom hen kommer inn under definisjonen av arbeidstaker.

En som innehar et verv som for eksempel medlem av et kommunestyre eller som styremedlem i en bedrift, er ikke å anse som arbeidstaker. Det er heller ikke skoleelever og studenter, vernepliktige, tjenestepliktige i Sivilforsvaret, innsatte i kriminalomsorgens anstalter med videre. Flere av disse gruppene kommer likevel inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) når de utfører arbeid i virksomheter som er omfattet av loven, jamfør arbeidsmiljølovens § 1-6.

Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast og på ubegrenset tid, se fast ansettelse. Det er imidlertid flere unntak fra dette, se midlertidig ansettelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Espen Hovdenak

I enkelte sammenhenger kan det være uklart hva som kreves for å være definert som arbeidstaker. Man kan f.eks. være ansatt i en stilling som vikar i ett år, men uten at man nødvendigvis utfører et arbeide, hvis det ikke eksisterer et behov for vikar. Eller man kan ha arbeidet i en periode, men at arbeidet opphørte fordi behovet ikke lenger var til stede.

Spørsmålet er aktuelt i forbindelse med hvordan man skal tolke lovgivning i EØS-området, da det kan kreves at man er "arbeidstaker" i en viss tid for å oppnå visse rettigheter.

Altså: Er man arbeidstaker så lenge man har en arbeidskontrakt, eller må man arbeide for å være arbeidstaker, og eventuelt hvor lang tid etter at faktisk arbeide har opphørt før man mister status som arbeidstaker? Jeg antar at hvis man inngår i en turnus, er man fortsatt arbeidstaker selv om man ikke arbeider en uke mellom to vakter. Men hva når man har arbeidet sin siste vakt, uten at man nødvendigvis vet at den er det?

Som et tenkt eksempel, kan nevnes en som har en kontrakt som løper fra 1/4 - 31/10. Første dag han arbeidet, var dog allerede 5/3, altså en slags "prøve" før kontrakten ble undertegnet. På lønnsslippen derimot, står det at første arbeidsdag var 3/4 og siste var 14/6.

Hvor lenge har vedkommende vært å regne som "arbeidstaker"?
10 uker? 14 uker? Eller 7 måneder?

skrev Jon Gisle

Du er arbeidstaker så lenge du jobber i en stilling for en arbeidsgiver. Da skal du ha arbeidskontrakt. Om du ikke har fått kontrakt, er det en feil fra arbeidsgiverens side, og man er like fullt arbeidstaker. I eksempelet ditt antar jeg at vedkommende har vært arbeidstaker i den perioden vedkommende rent faktisk har jobbet og/eller hatt arbeidskontrakt. Det vil da si fra og med 5. mars til og med 31. oktober.
Beklager sent svar!
Mvh
Jon Gisle

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg