arbeidstaker

Mange arbeidstakere har i dag kontor som arbeidsplass og PC som fremste arbeidsverktøy.
Av /NTB Scanpix.
Helsevesenet er en sektor med mange arbeidstakere.
Av .
Oljeindustrien har siden 1970-årene sysselsatt mange norske arbeidstakere.
Av /NTB Scanpix.

Arbeidstaker, person som er ansatt for å utføre arbeid i en annens tjeneste.

Faktaboks

også kjent som:

arbeider

Arbeidsrettslige definisjoner av arbeidstaker

Begrepet arbeidstaker defineres litt forskjellig ulike steder i det arbeidsrettslige lovverket. I arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 1-8 defineres arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Den samme definisjonen finner vi igjen i ferieloven av 29. april 1988. I arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1 defineres arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister». En arbeidstaker i arbeidstvistlovens forstand er altså en som er ansatt i privat eller kommunal sektor. Dette henger sammen med at statlig sektor ikke faller inn under arbeidstvistloven, men under tjenestetvistloven av 18. juli 1958, som imidlertid også bruker ordet arbeidstaker i § 1: «Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.»

I eldre lover ble ofte ordet «arbeider» brukt i stedet for arbeidstaker.

Trygderettslig definisjon av arbeidstaker

Det er ikke nødvendigvis slik at man i alle sammenhenger må motta lønn for å regnes som arbeidstaker i arbeidsrettslig forstand. I trygdelovgivningen er dette annerledes. I folketrygdloven av 28. februar 1997 heter det: «Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.» Vilkåret om at det må gis godtgjørelse, er særegent for folketrygdloven, og grunnen til det er at en rekke ytelser etter denne loven avhenger av at arbeidstakeren mottar godtgjørelse, slik at det betales folketrygdavgift for vedkommende.

Krav om arbeidsavtale

For at noen skal anses som arbeidstaker, må det foreligge et kontraktsmessig forhold mellom vedkommende og en arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven § 14-5 krever at det skal foreligge en arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. En som innehar et verv som for eksempel kommunestyremedlem eller som styremedlem i en bedrift, er derfor ikke å anse som arbeidstaker. Det er heller ikke skoleelever og studenter, vernepliktige, sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i Sivilforsvaret, innsatte i kriminalomsorgens anstalter med videre. Flere av disse gruppene kommer likevel inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) når de utfører arbeid i virksomheter som er omfattet av loven, jevnfør arbeidsmiljølovens § 1-6.

Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast og på ubegrenset tid, se fast ansettelse. Det er imidlertid flere unntak fra dette, se midlertidig ansettelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Espen Hovdenak

I enkelte sammenhenger kan det være uklart hva som kreves for å være definert som arbeidstaker. Man kan f.eks. være ansatt i en stilling som vikar i ett år, men uten at man nødvendigvis utfører et arbeide, hvis det ikke eksisterer et behov for vikar. Eller man kan ha arbeidet i en periode, men at arbeidet opphørte fordi behovet ikke lenger var til stede.

Spørsmålet er aktuelt i forbindelse med hvordan man skal tolke lovgivning i EØS-området, da det kan kreves at man er "arbeidstaker" i en viss tid for å oppnå visse rettigheter.

Altså: Er man arbeidstaker så lenge man har en arbeidskontrakt, eller må man arbeide for å være arbeidstaker, og eventuelt hvor lang tid etter at faktisk arbeide har opphørt før man mister status som arbeidstaker? Jeg antar at hvis man inngår i en turnus, er man fortsatt arbeidstaker selv om man ikke arbeider en uke mellom to vakter. Men hva når man har arbeidet sin siste vakt, uten at man nødvendigvis vet at den er det?

Som et tenkt eksempel, kan nevnes en som har en kontrakt som løper fra 1/4 - 31/10. Første dag han arbeidet, var dog allerede 5/3, altså en slags "prøve" før kontrakten ble undertegnet. På lønnsslippen derimot, står det at første arbeidsdag var 3/4 og siste var 14/6.

Hvor lenge har vedkommende vært å regne som "arbeidstaker"?
10 uker? 14 uker? Eller 7 måneder?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg