kommune i Rogaland fylke, sør for Haugesund, består av øya Karmøy (176,8 km2) og noen småøyer utenfor denne (bl.a. Føyno (Feøy) 1,3 km2), halvøya mellom Karmsundet og Førdesfjorden på fastlandet, samt Fosen (12,2 km2) og noen andre, mindre øyer sør for halvøya. Kommunen ble opprettet 1965 ved at kommunene Åkra, Stangaland og Skudenes, ladestedene Kopervik og Skudeneshavn, samt størstedelen av Torvastad og Avaldsnes ble slått sammen.
Natur
Øya Karmøy er sterkt innskåret av havet med mange småøyer og skjær utenfor, særlig i nord. Innimellom finnes store sandstrender, f.eks. Åkrasanden midt på øya og Sandvesanden i sør. På den nordre delen av øya består berggrunnen av skiferbergarter som ved forvitring har gitt et godt jordsmonn. I overgangen til den søndre delen dominerer hardere bergarter, mens det i sørvest er intrusiver av kaledonsk opprinnelse («inntrengningsbergarter») og i sørøst eldre kalksteinskonglomerat og gabbro omdannet i kaledonsk tid. Den trange Vedavågen skjærer seg 5 km inn fra vest og Eidsvågen (Kopervik) 1½–2 km fra øst, og disse fjordene deler øya nesten i to. I kontaktsonen mellom skifer og gabbro opptrer kobberholdig svovelkis ved Visnes på den nordre delen av øya. Det ble, med visse avbrudd, drevet gruvedrift her 1865–1972. Den nordre delen av øya har et svakt bølgende og godt oppdyrket landskap; høyeste punkt her er 84 moh. I sør er det mer berglendt med nakne eller lyngkledde knauser og myrer; stort sett ubebodde heier i de indre strøk, mer oppdyrket langs kysten, særlig i vest; høyeste punkt 132 moh. (Sålefjellet). På Feøy, der berggrunnen består av gabbro, er det nikkelforekomster, for tiden ingen utvinning.
På fastlandet og øyene sør for fastlandsdelen av Karmøy finnes langs Karmsundet skifere omdannet i kaledonsk tid (som på Karmøysiden) og langs Førdesfjorden den underliggende bunngneis. Landskap og vegetasjon minner her mye om det man finner på søndre del av Karmøy.
Bosetning
Dagens bosetning er meget tett på vestsiden av Karmøy fra Skudeneshavn til Vedavågen samt på den nordre delen av øya. På fastlandet er folkemengden i særlig grad konsentrert til områdene ved Karmsund bru like utenfor Haugesunds grense. 81 % av kommunens folkemengde bor på selve Karmøy. De største tettstedene er Åkrehamn/Vedavågen, administrasjonssenteret Kopervik og Skudeneshavn, alle beliggende på selve Karmøy. Andre tettsteder: Sandve, Visnes, Eike og Våre. Endelig omfatter Haugesund tettsted 10 105 innb. i Karmøy (2008). Kommunen som helhet har hatt en kontinuerlig befolkningsvekst i flere tiår. I tiårsperioden 1994–2004 hadde kommunen en befolkningstilvekst på 4,6 % (9,8 % for fylket som helhet i samme periode).
Næringsliv
Karmøy har en betydelig industri. Dominerende industribransje er jern- og metallindustrien med Norsk Hydros aluminiumsverk ved Karmsundet mellom Kopervik og Avaldsnes, et av Europas største aluminiumsverk. Kraftbehovet dekkes av leveranser fra kraftverkene i Røldal og Suldal. Jern- og metallindustrien omfatter (2002) 43 % av industriens sysselsetting. Viktigste bransjer ellers er verkstedindustrien (31 %) og næringsmiddelindustri (14 %, bl.a. fiskeforedling). For øvrig også noe kjemisk industri og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter. Industrien er karakterisert ved sin allsidighet og det store innslaget av mange mindre bedrifter, bl.a. i næringsmiddel- og verkstedindustrien.
Fiske drives særlig fra tettstedene på vestkysten samt Skudeneshavn i sør. Sildefisket dominerte næringen tidligere; nå fiskes mest makrell, lodde m.m., men fangst på sild og brisling er fortsatt av betydning. Det drives noe fiskeoppdrett. Karmøy er etter Eigersund fylkets viktigste fiskerikommune etter ilandbrakt fangst (2003). Det har de senere år vokst frem en betydelig fiskerihavn i Karmsundet ved Husøy med en rekke større fiskeforedlingsbedrifter, bl.a. en fiskemelfabrikk. Fisket har gitt grunnlag for mye av industrien på Karmøy. Karmøy har et betydelig jordbruk som er dominert av mange mindre enheter som driver intensiv husdyrproduksjon. Det holdes særlig storfe, høns og sau. Gartneridrift med stort innslag av grønnsakproduksjon, særlig av gulrøtter.
Samferdsel
Sentralt over Karmøy går Rv. 47 som følger vestsiden av øya fra Skudeneshavn til Åkrehamn, deretter østsiden fra Kopervik til Karmsund bru. Ellers riksveier Kopervik–Skudeneshavn langs Karmsundet (Rv. 511) og fra Rv. 47 til Haugesund lufthavn på vestsiden av Karmøy (Rv. 518). Viktig fergeforbindelse Skudeneshavn–Mekjarvik (nordvest for Stavanger). Ekspressbåtene Stavanger–Bergen og Stavanger–Haugesund går innom Kopervik. Stor losstasjon i Kopervik.
Offentlige institusjoner
I Åkrehamn og i administrasjonssenteret Kopervik finnes videregående skole.
Karmøy kommune har samme grenser som Karmøy prosti i Stavanger bispedømme. Prostiet består av Avaldsnes sogn og prestegjeld, Norheim sogn og prestegjeld (på fastlandet), sognene Kopervik og Åkra i Kopervik prestegjeld, sognene Falnes og Ferkingstad i Skudenes prestegjeld og Torvastad sogn og prestegjeld. Kommunen tilsvarer Karmøy lensmannsdistrikt i Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt og hører under Haugaland tingrett.
Historikk og kultur
Karmøy blir ofte nevnt i landets eldre historie. Det er særlig Karmsundets strategiske rolle som skipslei som er bakgrunnen for øyas viktige rolle i historisk sammenheng. Her er gjort en rekke arkeologiske funn som vitner om tidlig bosetning. Skudeneshavn har en meget godt bevart eldre bebyggelse fra seilskutetiden. Gruvemuseum på Visnes der det ble utvunnet kobber 1866–1972. Middelalderkirke på Avaldsnes. Ved Utvik i Avaldsnes ligger Rehaugene, fem store gravhauger fra bronsealderen, på Ferkingstad i Skudenes finnes hustufter og rester etter havn fra tidlig vikingtid. Fra sagatiden er særlig storgårdene Avaldsnes, Stangaland og Ferkingstad kjent; den første var en av Harald 1 Hårfagres kongsgårder og var tingsted for Ryggjafylke og Agder til 1200-tallet.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1975) har et sølv gitterkors mot en rød bakgrunn; «karmen» spiller på navnet Karmøy, korset på den sterke kristne tradisjon med bl.a. Avaldsnes kirke, og knuten på øyas rolle som kommunikasjonsmessig knutepunkt.
Om navnet, se artikkel om øya Karmøy.