kommune i Rogaland fylke, ved det nordre innløpet til Karmsundet. Omfatter fastlandet fra Karmsundets smaleste del nordover til grensen mot Hordaland, øyene i sundet (Vibrandsøy, Hasseløy, Risøy m.fl.) og øygruppen Røvær i havet ca. 8 km vest for bysenteret. Haugesund by ble utskilt fra Torvastad kommune som bykommune (ladested) i 1854, kjøpstad fra 1866. 1911 ble en del av Skåre kommune innlemmet i byen, 1958 den resterende del. 1965 ble Vibrandsøy overført fra Torvastad.
Natur
Berggrunnen består av kambrosilurisk skifer langs Karmsundet, eldre gneis i øst og nord, gabbro i Røvær. De største sammenhengende jordbruksarealer finner man i skiferområdet.
Bosetning
Etter grunnleggelsen i 1854 vokste byen sterkt, fra 1000 innb. i 1854 til 3200 i 1866 (henholdsvis 2500 og 4900 innb. med nåværende grenser). Byen passerte 10 000 innb. (etter nåværende grenser) umiddelbart før 1900 og 20 000 i 1920. Deretter stagnerte folketallet frem til sammenslutningen med Skåre i 1958. I 1960 passerte folketallet 27 000. Fra slutten av 1980-årene fikk kommunen fornyet vekst. I tiårsperioden 1998-2008 hadde kommunen en vekst på gjennomsnittlig 1 % årlig. Tettstedet Haugesund (inkl. tettbebyggelsen ved Karmsundet i Karmøy kommune, både på fastlandet og på Karmøy) har derimot vist en kontinuerlig vekst siden siste krig. I samme periode økte dessuten befolkningen i de øvrige tettstedene i Tysvær og Karmøy, kommuner som har atskillig pendling til Haugesund.
Næringsliv
Haugesund er grunnlagt på havets næringer, fiske og sjøfart. Stedet er nevnt alt i Harald Hårfagres saga, men fikk betydning først på 1700-tallet som fiskehavn med bl.a. sildesalting (Karmsund, den gang kalt Kartsund). Da silda begynte å komme årvisst tilbake først på 1800-tallet, ble det behov for eksporthavn mellom Stavanger og Bergen. Næringsgrunnlaget ble etter hvert utvidet til å omfatte også skipsfart og industri, og byen har fått betydning som handels- og servicesenter for hele det nordlige Rogaland samt Sunnhordland.
Etter offentlig, sosial og privat tjenesteyting, domineres næringslivet av varehandel, industri og samferdsel, særlig sjøtransport. Verkstedindustrien dominerer industrien med 66 % av næringens sysselsatte (2001). Største bedrift er Aibel AS med produksjon og vedlikehold av plattformer m.m. til olje- og gassindustrien. Ellers grafisk industri og næringsmiddelindustri.
Haugesund er handelssentrum for størstedelen av Ryfylke, Sunnhordland og en del av Hardanger. Interkommunal fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, er etablert på Husøy i Karmøy kommune. I alt har Haugesund ca. 5,6 km kaier, herav 2 km offentlige. Ved dypvannskai på yttersiden av Risøy (Garpeskjær) kan de største skip legge til. Her er også fryseri og moderne havnelager. Forretningsstrøket ligger sentralt i byen med indre havn som en del av sentrum.
Haugesund har en dagsavis, Haugesunds Avis.
Samferdsel
Haugesund har gode veiforbindelser med sitt oppland. E 134 er hovedforbindelsen østover, den fører over fjellet (helårsveien Røldal–Haukeli) til Telemark og Drammen, og den gir forbindelse til E 39 (ytre stamvei på Vestlandet) øst for Haugesund. Det er fergeforbindelse fra Skudeneshavn på Karmøy (Rv. 47) til Randaberg. Betydelig busstrafikk med omlandet, fjernruter over fjellet til Bø i Telemark og Oslo, samt til Bergen og Stavanger. På Karmøy ligger Haugesund lufthavn, også med internasjonal trafikk. Ekspressbåtrute på strekningen Stavanger–Bergen, lokalruter til øyene utenfor byen. Broer over Haugsjøen og Smedasundet til henholdsvis Hasseløy og Risøy.
Offentlige institusjoner m.m
Byen har to sykehus og videregående skoler med mange ulike linjer. Høgskolen i Stord/Haugesund med avdeling for helsefag (sykepleieutdanning), ingeniørfag og sikkerhetsopplæring. Byen har kombinert svømme- og idrettshall (Haraldshallen).
Haugesund svarer til sognene og prestegjeldene Vår Frelser, Skåre og Rossabø, Karmsund prosti i Stavanger bispedømme, tilhører Haugaland og Sunnhordland politidistrikt og hører under Haugaland tingrett.
Historikk og kultur
Ca. 3 km nord for sentrum ligger Haraldshaugen med Haraldsstøtten. Det vakre rådhuset fra 1931 ligger i den sørlige delen av byen. Haugesund er vertsby for den norske filmfestivalen. Årlig jazzfestival, Sildajazz. Haugesund Billedgalleri, med utstillinger av vestlandsk kunst fra århundreskiftet frem til i dag. Karmsund Folkemuseum, med bl.a. utstillinger om landbruk, sjøfart, handel og håndverk. Dokken friluftsmuseum viser bo- og arbeidsforhold under de rike sildefiskeriene på 1800-tallet. Store områder med ypperlig turterreng øst i kommunen. Vår Frelsers kirke, langkirke bygd 1901 i nygotisk stil. Skåre kirke, oktogonkirke bygd 1858 i tre. Rossabø kirke, arbeidskirke i betong, bygd 1972.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1930) har tre flygende sølv måker mot en blå bakgrunn; symboliserer silda og sjøfarten.
Navnet kommer av norrønt Haugasund, om sundet ved gården Haugar, av haugr, 'haug'.