kubansk politiker, sønn av en innvandret godseier fra Spania, bror av Raúl Castro Ruz. Utdannet jurist. Deltok som student i revolusjonær virksomhet. Sammen med en flokk sympatisører forsøkte han forgjeves i juli 1953 å erobre et militært anlegg på Cuba. Han ble dømt til 15 års fengsel, men slapp ut i 1955. Reiste til Mexico, der han i 1956 dannet sin 26. juli-bevegelse. I desember samme år drog han sammen med åtti medkjempere til Cuba og førte geriljakrig mot Batistas regime inntil dennes fall 1. jan. 1959. Castro ble statsminister umiddelbart etterpå og var siden den drivende kraft i kubansk politikk i nesten femti år.
Castro er den statslederen i verden som har sittet lengst ved makten. 1976–2008 var han også president, siste gang gjenvalgt for en femårsperiode 2003. Sommeren 2006 ble han syk og overførte midlertidig sine verv som generalsekretær i kommunistpartiet, øverstkommanderende for de væpnede styrkene og Cubas president til broren Raúl Castro. Han trakk seg formelt tilbake 2008.
I begynnelsen av 1960-årene stod Castro i sentrum for verdens oppmerksomhet med det amerikanske invasjonsforsøket (Grisebukta) 1961 og under Cuba-krisen i 1962. Castro innførte en revolusjonær kurs i de latinamerikanske kommunistpartier og ble i første halvdel av 1970-årene en talsmann for revolusjonære tiltak i den tredje verden. I 1960- og 1970-årene var han en av de mest markerte statslederne i den tredje verden og forsøkte å spille en lederrolle i den alliansefrie bevegelse. Han ble imidlertid sterkt kritisert for sin støtte til Mengistu-regimet i Etiopia og mistet mye prestisje internasjonalt ved det kubanske militære nærværet i Afrika.
Castro har vært en kontinuerlig torn i øyet på USA, og ti amerikanske presidenter gjorde ulike forsøk på å styrte ham uten å lykkes. Slik sett ble han et forbilde for radikale krefter som har satt seg opp mot supermakten. Etter at de fleste kommunistiske land forlot kommunismen i 1990-årene, ble imidlertid Cuba politisk og ideologisk akterutseilt og nærmest isolert fra resten av verden. Landet fikk også store økonomiske problemer, men Castro nektet å forlate den dogmatiske kommunismen. Med den politiske venstredreining i Latin-Amerika på 2000-tallet har Cuba økt det politiske og økonomiske samkvemmet med andre land og fått bedret økonomien.