Daniel Ortega Saavedra er en nicaraguansk offiser og politiker for sandinistpartiet. Han var Nicaraguas president fra 1985 til 1990 og senere siden 2007. 

Under diktaturet til Anastasio Somoza var Ortega en av lederne for frigjøringskrigen til den sandinistiske frigjøringsfronten (Frente Sandinista de Liberación Nacional, FSLN), og satt flere år i politisk fangenskap. Etter revolusjonen var Ortega koordinator for den midlertidige regjeringen etter revolusjonen i årene 1979 til 1984, før han ble valgt til president ved valget i 1984. Ved presidentvalget i 1990 tapte Ortega for Violeta Chamorro.

I 1995 ble det sandinistiske partiet splittet i to fraksjoner da en gruppering, Movimiento Renovador Sandinista (MRS), meldte seg ut og dannet et eget politisk parti. Partiet MRS fører en mer moderat og mere sosialdemokratisk politikk enn FSLN. Etter splittelsen ble politikken til det gjenværende partiet, der Ortega var leder, tilsynelatende enda mere fokusert på sine revolusjonære idealer.

På tross av sin venstreorienterte og revolusjonære retorikk var Ortega en av arkitektene bak den omstridte alliansen mellom FSLN og det liberale partiet PLC, som i praksis betydde et maktmonopol i nicaraguansk politikk.

Ortega deltok i alle presidentvalg etter sin avgang, og seiret i valget høsten 2006 etter en kursendring som blant annet innebar et mer kristeninspirert budskap og tettere bånd til Nicaraguas næringsliv samtidig som den revolusjonære anti-USA-retorikken ble tonet ned. Under valgkampen gikk Ortega bevisst inn for å bygge allianser med sine tidligere fiender, blant andre ble Jaime Morales Carazo, en tidligere leder for sandinistenes fiende Contras, valgt som Ortegas visepresident.

Etter maktovertakelsen i januar 2007 iverksatte Ortega en rekke tiltak for å redusere sult og fattigdom. Helsetjenester, utdanning, tilgang til kreditt og sosial sikkerhet ble gjort mer tilgjengelig for mange nicaraguanere, og det ble innført flere forskjellige former for statlig subsidiering. Dette har vært populære tiltak som har vært med å redusere fattigdom og økonomiske forskjeller i Nicaragua, samtidig som det har hjulpet Ortega med å styrke sin politisk støtte fra de fattigste i samfunnet.

Ortega har tilsynelatende fått stadig større støtte blant folket og har fått flere stemmer ved hvert valg siden 2006, med 72 prosent oppslutning ved valget i 2016. Denne økende støtten er grunnet populære politiske tiltak, men har også valgtekniske årsaker. Det har vært endringer i Nicaraguas valglover i forkant av hvert valg siden 2001. Disse lovendringene har vært fordelaktige for Ortega, samtidig som det har blitt vanskeligere for opposisjonen å stille til valg og gjennomføre valgkamp. Ved presidentvalget i 2016 ble Ortegas antatt argeste motkandidat Eduardo Montealegre nektet å stille til valg.

Flere kritikere anklager Ortega for å gjøre Nicaragua stadig mer autoritært, og viser til at han har gitt mange av sine venner og familie viktige jobber i byråkrati og rettsvesen. Mange av Ortegas nærmeste har også fått sentrale politiske stillinger i landet, og særlig har Ortegas kone Rosario Murillo blitt en svært fremtredende person i nicaraguansk politikk og samfunnsliv. Rosario var regjeringas pressetalskvinne fra 2007 til 2016, og ble landets visepresident etter valget i 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.