hellige bygninger

Kirker er bygninger som brukes til å holde kristne gudstjenester.

De første kirkene ble bygget på begynnelsen av 300-tallet e.Kr., etter at keiser Konstantin den store hadde anerkjent den nye troen kristendommen. Hovedstrømmen av den kristne tradisjonen har siden da vært å reise prektige byggverk. For noen grupper kristne har idealet vært at kirkene skal være enklest mulig, uten utsmykninger og unødvendig prakt. Den reformerte protestantismen og en del andre radikale protestantiske retninger har stått for en slik linje.

• Les mer: kirke

Moskeer er islamske forsamlingshus som brukes til bønn og som samlingssted.

Utformingen av moskéer har utviklet seg gjennom tidene, men noen grunnelementer er felles: Moskéer er alltid vendt mot Mekka, islams helligste by. Retningen (qibla) markeres med en bønnenisje i veggen inne i moskéen (mihrab). Bønn og koranlesing inne i moskéen foregår alltid vendt mot denne. Til høyre for bønnenisjen plasseres ofte prekestolen (minbar). De store moskéene har ett eller flere tårn (minareter). Fra minareten kalles de troende til bønn. Menn og kvinner har hver sine områder i moskéen.

• Les mer: moské

En synagoge er stedet der jøder møtes til bønn, studier og felles gudstjenester. I ortodokse askenasiske menigheter blir synagogen ofte omtalt som Schul (jiddisk for skole). Reformjødiske menigheter omtaler sine synagoger som tempel.

En synagoge kan være ethvert hus eller lokale der man møtes til felles bønn. De rituelle gjenstandene kan også bringes til et sted som midlertidig skal fungere som synagoge.

Likevel ble det gjennom tidene bygget praktfulle synagoger og utviklet en spesiell synagogekunst. Arkitektonisk og utsmykningsmessig kan synagogen være utformet på forskjellige måter, alt etter tidsepoken og lokale byggeskikker.

• Les mer: synagoge

I vår tid forbindes templer hovedsakelig med religioner som har opprinnelse i India, som hinduismen, buddhismen, jainismen og sikhismen, der det å besøke templene er en viktig del av det religiøse livet.

Et tempel er en religiøs bygning som kan knyttes til en eller flere guder. Templer kan også være ment som steder der guder og mennesker, himmel og jord, kan møtes. Det kan dreie seg om alt fra en enkel steinkonstruksjon til et enormt praktbygg. Flere tempelbygg kan også sammen danne kan store tempelkompleks, som Esagila i Babylon eller Karnak i Øvre Egypt.

Mange av de kjente templene fra gammel tid brukes ikke som templer lenger, men har blitt kjente turistattraksjoner. Eksempler på dette er Parthenon i Athen, Luxor og Karnak i Øvre Egypt, soltempelet i Machu Picchu i Peru og Angkor Wat i Kambodsja. Mange templer står på UNESCOs verdensarvliste.

• Les mer: tempel

Gurdwara er et religiøst samlingssted for sikher. Gurdwara betyr «døren til guruen» og «guruens hus».

Sikhene regner boken Guru Granth Sahib som den levende guru, og på alteret i alle gurdwaraer er det et eksemplar av denne boken. Boken behandles som en levende person. I alle gurdwaraer er det også en langar, et felleskjøkken der det tilberedes og serveres mat. Maten er gratis, og når man spiser, sitter man ved siden av hverandre på gulvet for å markere at alle er like. Utenfor alle gurdwaraer skal det også være en flaggstang med et oransje eller blått flagg som kalles nishan sahib.

De viktigste gurdwaraene i India er de historiske som knyttes til én eller flere av sikhismens ti menneskelige guruer. Gurdwaraen Harmandir Sahib i Amritsar i Punjab i India, som ofte kalles Det gyldne tempel, er sikhenes viktigste helligsted.

• Les mer: gurdwara

er et avsperret område der munker eller nonner lever tilbaketrukket fra verden for å virkeliggjøre religiøse idealer i et lukket samfunn. Klostre finnes i ulike former i flere religioner, men de ytre kjennetegnene er ofte de samme: Et regelmessig liv i fellesskap, ofte under ledelse av en åndelig leder, og et liv preger av bønn, stillhet, nøysomhet og sølibat.

De første klostre vi kjenner til ble dannet i India av buddhistiske munker og nonner. Munkene og nonnene fulgte faste regler for sin livsførsel (vinaya) og ble styrt etter konsensus-prinsippet, selv om det også ble valgt et overhode som hadde den daglige ledelsen. Blant klosterreglene var sølibat og personlig eiendomsløshet spesielt viktig. Klostre har spilt en svært viktig rolle i buddhismen i Asia, og fikk enkelte steder, som i Tibet, preg av klosterbyer og store universiteter.

Hinduismen har klosterlignende fellesskap viet kontemplasjon og studier (ashram). Noe senere finner vi klostre tilknyttet manikeismen, en iransk religion grunnlagt på 200-tallet evt. av profeten Mani, som fikk utbredelse fra Midt-Østen til Sentral-Asia. På 300-tallet ble det opprettet klostre etter buddhistisk mønster, og omtrent samtidig som de første kristne klostre oppsto, men om dette skjedde under påvirkning av manikeismen, er uklart.

• Les mer: kloster

• religion