Juli Zeh, tysk forfatter og jurist. Zeh regnes som en politisk engasjert forfatter, som betrakter sine litterære tekster, ikke minst sitt essayistiske arbeid, som del av en offentlig debatt. I 2005 gjorde hun seg til talsperson en rød-grønn koalisjon. Også som jurist har hun markert seg, blant annet engasjerte hun seg i 2008 mot innføringen av biometriske pass. Juli Zeh er oversatt til nær 30 språk, deriblant norsk.

Zeh studerte jus i Passau og Leipzig, og i 2010 disputerte hun for doktorgraden på en avhandling innenfor folkerett. I perioden 1996-2000 gjennomførte hun forfatterstudiet på Deutsches Literaturinstitut i Leipzig. Siden 2007 har hun arbeidet som jurist. Zeh bor i nærheten av Berlin.

Juli Zeh skriver romaner og essays. Hun bruker gjerne populære sjangere som kriminalromanen og thrilleren og fyller dem med et politisk budskap.

Ørn og engel (Adler und Engel, 2001, norsk overs. 2003) kan leses som en politisk thriller som tar for seg Balkankrigene og en ulykkelig kjærlighetshistorie. Jeg-fortelleren Max, som er alene igjen etter at kjæresten Jessie tok sitt eget liv fordi hun var involvert i narkotikahandel, forsøker å rekonstruere hele historien gjennom at han snakker den inn på bånd til en psykolog. Krigen på Balkan med sitt voldspotensiale og organisert kriminalitet projiseres på hovedpersonene og deres liv, mikrokosmos gjenspeiler makrokosmos.

I romanen Hvis alt er spill? (Spieltrieb, 2006 norsk overs. samme år) forteller Zeh om to elever, Ada og Alev, som lever ut sine allmaktsfantasier og dermed ødelegger andres liv. Som i Ørn og engel bruker forfatteren elementer fra kriminalromanen og thrilleren til å konstruere en handling som setter søkelyset på filosofiske spørsmål: Hva er rett og galt? Hva skjer når vi setter alle verdiforestillinger til side?

Også romanene Schilf (2007, Takrør) og Nullzeit (2012, Nullstilt) kan leses som thrillere. I Schilf opplever fysikeren Sebastian hvordan han blir presset til å ta livet av et menneske og hvordan han i løpet av denne prosessen mister grepet om virkeligheten. Nullzeit er en kritisk samfunnsroman, en psykologisk roman, en roman som utforsker det mangslungne og gåtefulle samspillet mellom en liten gruppe mennesker som bruker thrillerens virkemidler for å skape en fortettet og latent aggressiv atmosfære.

Corpus Delicti. Ein Prozess (2009, Corpus Delicti. En prosess) er en dialogisk teseroman, en negativ utopi (dystopi) som beskriver et helsediktatur hvor alle innbyggerne er garantert sunnhet og trygghet, men de betaler for dette med å gi avkall på sin individuelle frihet. Romanen er basert på et teaterstykke med samme tittel (uroppført 2007).

Handlingen i den bredt anlagte samfunnsromanen Unterleuten (2016, tittelen er tvetydig: Unterleuten er et (fiktivt) stedsnavn og betyr samtidig, dersom man lager en pause midt i ordet, "unter Leuten", dvs. "Blant folk" eller "Folk flest") utspiller seg på landsbygda i Brandenburg utenfor Berlin sommeren 2010. På det lille tettstedet lever folk som har bodd og kranglet i generasjoner side om side med unge innflytterpar som forgjeves søker ro og stillhet på landet. Gamle misforståelser og maktkamper blusser opp da det planlegges en stor vindmøllepark i området, og etter hvert som konflikten tilspisser seg, tyr de fleste Unterleuten-beboerne til midler som går langt utover det akseptable. Forfatteren tar utgangspunkt i hjemstavnslitteraturen og romantiske forestillinger om livet på landet, men gjennom sin skildring av intrigene i Unterleuten, som bokstavelig talt er bygd på miljøfarlig avfall fra DDR-tiden, skaper hun en besk anti-hjemstavnsroman. Som i tidligere romaner bygger Zeh enkelte av kriminallitteraturens sjangertrekk inn teksten, noe som gir en romanen en fortettet spenningskurve. Historien fortelles som indre monolog hvor i tur og orden alle beboerne i Unterleuten kommer til orde med sine individuelle stemmer og historier. Den polyperspektiviske fortellermåten skaper både spenning og humor; romanen kan også leses som en skarp sosiologisk studie.

Mange av Zehs romaner, blant annet Ørn og engel, Hvis alt var spill? og Schilf, er bearbeidet for teatret.

Zeh har også skrevet reiseberetninger og essays. Hennes interesse for Balkan og regionens historie kommer til syne i Die Stille ist ein Geräusch (2002, Stillheten er en lyd), en reiseberetning fra Bosnia-Hercegovina. I essaysamlingen Alles auf dem Rasen. Kein Roman (2006, Alt på stell. Ingen roman), som omfatter 30 essays, problematiserer hun den politiske rollen til intellektuelle offentlige personer, blant annet sin egen rolle som forfatter.  I Angriff auf die Freiheit (2009, Angrep på friheten), som hun skrev sammen med forfatteren Ilja Trojanow (født 1965 i Bulgaria), advarer hun mot digital overvåkning. Dette er et av temaene hun tar opp i essaysamlingen  Nachts sind das Tiere (2014, Om natten er det dyr).

Zeh har også skrevet barnebøker. Das Land der Menschen (2008, Menneskenes land), illustrert av Wolfgang Nocke, skildrer et poetisk møte i drømmeland mellom gutten Rob og eskimojenta Nitta og tematiserer vennskap og toleranse. Jetzt bestimme ich! (2014, Nå er det jeg som bestemmer), illustrert av Dunja Schnabel, tar for seg forhandlingsoppdragelse på en humoristisk måte.

Juli Zeh har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.