Juli Zeh

Ørn og engel (Adler und Engel, 2001, norsk oversettelse 2003) kan leses som en politisk thriller som tar for seg Balkankrigene og en ulykkelig kjærlighetshistorie. Jeg-fortelleren Max, som er alene igjen etter at kjæresten Jessie tok sitt eget liv fordi hun var involvert i narkotikahandel, forsøker å rekonstruere hele historien gjennom at han snakker den inn på bånd til en psykolog. Krigen på Balkan med sitt voldspotensiale og organisert kriminalitet projiseres på hovedpersonene og deres liv, mikrokosmos gjenspeiler makrokosmos.

I romanen Hvis alt er spill? (Spieltrieb, 2006 norsk oversettelse samme år) forteller Zeh om to elever, Ada og Alev, som lever ut sine allmaktsfantasier og dermed ødelegger andres liv. Som i Ørn og engel bruker forfatteren elementer fra kriminalromanen og thrilleren til å konstruere en handling som setter søkelyset på filosofiske spørsmål: Hva er rett og galt? Hva skjer når vi setter alle verdiforestillinger til side?

Også romanene Schilf (2007, Takrør) og Nullzeit (2012, Nullstilt) kan leses som thrillere. I Schilf opplever fysikeren Sebastian hvordan han blir presset til å ta livet av et menneske og hvordan han i løpet av denne prosessen mister grepet om virkeligheten. Nullzeit er en kritisk samfunnsroman, en psykologisk roman, en roman som utforsker det mangslungne og gåtefulle samspillet mellom en liten gruppe mennesker som bruker thrillerens virkemidler for å skape en fortettet og latent aggressiv atmosfære.

Handlingen i den bredt anlagte samfunnsromanen Landsbyen (Unterleuten 2016, norsk oversettelse 2017; tittelen er tvetydig: Unterleuten er et (fiktivt) stedsnavn og betyr samtidig, dersom man lager en pause midt i ordet, «unter Leuten», det vil si «blant folk» eller «folk flest») utspiller seg på landsbygda i Brandenburg utenfor Berlin sommeren 2010. På det lille tettstedet lever folk som har bodd og kranglet i generasjoner side om side med unge innflytterpar som forgjeves søker ro og stillhet på landet. Gamle misforståelser og maktkamper blusser opp når det planlegges en stor vindmøllepark i området, og etter hvert som konflikten tilspisser seg, tyr de fleste Unterleuten-beboerne til midler som går langt utover det akseptable.

Forfatteren tar utgangspunkt i hjemstavnslitteraturen og romantiske forestillinger om livet på landet, men gjennom sin skildring av intrigene i Unterleuten, som bokstavelig talt er bygd på miljøfarlig avfall fra DDR-tida, skaper hun en besk anti-hjemstavnsroman. Som i tidligere romaner bygger Zeh enkelte av kriminallitteraturens sjangertrekk inn teksten, noe som gir en romanen en fortettet spenningskurve. Historien fortelles som indre monolog hvor i tur og orden alle beboerne i Unterleuten kommer til orde med sine individuelle stemmer og historier. Den polyperspektiviske fortellermåten skaper både spenning og humor; romanen kan også leses som en skarp sosiologisk studie.

Også handlingen i romanen Over mennesker (Über Menschen 2021, norsk oversettelse 2022) utspiller seg på landsbygda i delstaten Brandenburg utenfor Berlin. Midt under koronapandemien bestemmer Dora seg for å bryte opp fra Berlin og fra samboeren. Sammen med hunden sin flytter hun inn i et falleferdig hus i landsbyen Bracken (navnet minner om substantivet Baracken, flertall av «brakke»). Da det viser seg at den nye naboen hennes har tilknytning til det høyreradikale miljøet, vil hun ikke ha noe med ham å gjøre, men etter hvert blir det stadig vanskeligere å holde distansen. På landet er alle avhengig av hverandre, og beboerne i Bracken må få hverdagen til å fungere til tross for politiske uoverensstemmelser. Som romanen Landsbyen, er også Over mennesker en samtidsanalyse.

Romanen Zwischen Welten (2023) skrev Zeh sammen med forfatteren og journalisten Simon Urban (født i 1975). Hovedpersonene, Theresa og Stefan, bodde i samme kollektiv da de var studenter. Mange år senere møter de hverandre igjen og slår fast at de lever to helt ulike liv: I dag driver Theresa en bondegård i Brandenburg, mens Stefan er suksessrik kulturjournalist. De er kraftig uenig om det meste, alt fra hvordan koronapandemien skulle håndteres til hvilken rolle Tyskland skal spille i krigen i Ukraina. Likevel bestemmer de seg for å holde kontakt og for å fortsette diskusjonen om aktuelle samfunnsproblemer. Dermed utvikler det seg en skriftlig meningsutveksling mellom de to, delvis per WhatsApp, delvis per mail. Romanen, som blant annet tematiserer den stadig mer aggressive debattkulturen, fikk en kritisk mottakelse.

Corpus Delicti. Ein Prozess (2009, Corpus Delicti. En prosess) er en dialogisk teseroman, en negativ utopi (dystopi) som beskriver et helsediktatur hvor alle innbyggerne er garantert sunnhet og trygghet, men de betaler for dette med å gi avkall på sin individuelle frihet. Romanen er basert på et teaterstykke med samme tittel (uroppført i 2007).

Også Tomme hjerter (Leere Herzen, 2017 norsk oversettelse 2019) er en dystopisk thriller. Her beskriver Zeh Tyskland noen år inn i framtida, nærmere bestemt i 2025. Et politisk parti, som bærer mange av kjennetegnene til det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) har overtatt makten etter Angela Merkel. Hovedpersonen, Britta Söldner, har arrangert seg med en politiske situasjonen og driver sammen med partneren Babek et firma som bak et raffinert skalkeskjul bistår suicidale personer med å ta sitt eget liv som selvmordsbombere. Britta framstår som flere av Juli Zehs protagonister: med tilsynelatende full kontroll på livet, suksessfull fordi hun har gitt avkall på moralske anfektelser gjennom å underkaste seg de gjeldende politiske og økonomiske forhold. Kun kvalmen, som hun stadig plages av, viser at noe – bokstavelig talt innerst inne – er galt. Leere Herzen har av mange blitt sammenliknet med Michel Houellebecqs roman Underkastelsen.

I Neujahr (2018) forteller Zeh om en familiefar som tilbringer nyttårsdagen med å sykle opp en bratt fjellskrent, Fermés, på Lanzarote. Han er sliten, ikke bare av tilværelsen som småbarnsfar, men fordi han i lengre tid har vært plaget med voldsomme angstanfall. På toppen av Fermés finner han et hus som forekommer ham kjent. Plutselig faller mange av brikkene i livet hans på plass, og han får innsikt i hva som kan ligge bak angstanfallene. Gjennom en kombinasjon av trekk kriminalromanen og fra den psykologiske romanen skaper Zeh en historie som gir innsikt i hvordan dramatiske hendelser i tidlig barndom kan skape traumer i voksent liv. Men selv om Neujahr er både underholdende og spennende, mangler romanen den dybden som kjennetegner for eksempel Unterleuten og Leere Herzen.

Mange av Zehs romaner, blant annet Ørn og engel, Hvis alt var spill? og Schilf, er bearbeidet for teatret.