askenaser

Synagoge fra 1275.
Altneuschul (Den gamle- nye synagoge) i Praha av /Wikimedia Commons. Gjengitt med tillatelse

Askenaser, ashkenazim, opprinnelig betegnelse på den jødiske befolkningen i det nordlige Frankrike og i de tysktalende områdene langs Rhinen, til forskjell fra sefarder, jøder med opprinnelse i middelalderens Spania. Senere ble askenaser en betegnelse på alle jøder med forfedre fra Øst- og Mellom-Europa, uansett hvor i verden de bor.

Faktaboks

Uttale
askenˈaser
Etymologi
av eldre hebraisk Ashkenaz, ‘Tyskland’

Historien

Askenasisk synagoge, innviet i 1881, ødelagt av nazistene i 1939.
Wielka Synagoga i Lodz, Polen av /Wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Stadige jødeforfølgelser i middelalderen førte til omfattende jødisk utvandring til Polen, Russland, Østerrike og andre deler av Øst-Europa, og disse ble også regnet som askenaser. I europeisk jødisk sammenheng omtales jødene i Øst-Europa også ofte som «østjøder» – ikke å forveksle med den nyere betegnelsen mizrahim (østlige jøder), som omfatter jøder som alltid har bodd i Midtøsten. Askenasene snakket tradisjonelt jiddisk, en blanding av middelhøytysk, hebraisk og noe slavisk.

På grunn av pogromer i Russland og Øst-Europa på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, emigrerte mange askenasiske jøder til Storbritannia, Frankrike og USA. I dag bor det askenasiske jøder i alle verdensdeler.

Religion og kultur

De to betegnelsene fikk tidlig også en religiøs og kulturell betydning. Askenaser og sefarder utviklet forskjellig uttale av hebraisk, og har noe ulik liturgi og religiøs praksis. De to retningene bruker også to ulike versjoner av den jødiske lovboken Shulhan Arukh. De baserer seg derfor ofte på forskjellige rabbinske autoriteter, også i dag. I tillegg er det store forskjeller når det gjelder mattradisjoner, musikk, levemåte og tidligere også klesdrakt.

Ortodokse retninger

Både den jødiske retningen, kalt hasidisme, og klezmer-musikken hadde sitt utspring og sin største utbredelse i askenasiske miljøer i Øst-Europa. Men også den rabbinske jødedommen ble videreutviklet og fikk sin senere form i dette området. Den moderne formen for ortodoks jødedom, ofte kalt nyortodoksien, oppsto derimot i Tyskland på 1800-tallet, og var et resultat av økt integrering av jøder i storsamfunnet.

De nye retningene

Alle de ikke-ortodokse hovedretningene innenfor moderne jødedom har sin opprinnelse blant askenasiske jøder. Reformjødedommen ble grunnlagt i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Konservativ jødedom ble grunnlagt i midten av 1800-tallet, også i Tyskland, mens rekonstruksjonismen ble grunnlagt i USA i begynnelsen av 1900-tallet. Enkelte sefardiske menigheter har nå også valgt å slutte seg til de nyere retningene. Den politiske sionismen, grunnlagt av Theodor Herzl, oppsto blant askenasiske jøder på slutten av 1800-tallet.

Demografi

I dag anslås antallet jøder med askenasisk opphav til å utgjøre om lag 75 prosent av verdens jøder (mot 90 prosent i 1931). Askenasiske jøder utgjør i dag rundt 50 prosent av Israels jødiske befolkning. En altoverveiende del av den jødiske befolkning i Norge før 1940 var askenasisk; i dag er den mer blandet.

Kjente askenasiske jøder

Blant berømte askenaser i historien kan nevnes bankierfamilien Rothschild, politikeren Leo Trotskij (Lev Davidovitsj Trotskij), psykologen Sigmund Freud og fysikeren Albert Einstein. Mange kjente navn fra vår tids underholdningsverden er av askenasisk herkomst, som Itzhak Perlman, Dustin Hoffman, Bette Midler, Barbra Streisand og Woody Allen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg