askenaser

Synagoge fra 1275.
Altneuschul (Den gamle- nye synagoge) i Praha
Av .
Askenasisk synagoge, innviet i 1881, ødelagt av nazistene i 1939.
Wielka Synagoga i Lodz, Polen
Av .
Bilde av gammel synagoge av tre i Gwozdziec.
Av /Etnografisk museum, Lviv..
Jerusalem Klezmer band på konsert på Rossmarkt i Frankfurt am Main, 2011.
Av /Wikimedia Images.
Lisens: CC BY SA 3.0

Askenaser, felles betegnelse på jøder med opprinnelse i landene nord for Alpene og i Øst-Europa, til forskjell fra sefarder, jøder med opprinnelse i middelalderens Spania.

Faktaboks

uttale:
askenˈaser
etymologi:
av eldre hebraisk Ashkenaz, ‘Tyskland’
også kjent som:

ashkenazim

Askenaser var først en betegnelse på den jødiske befolkningen i de tysktalende områdene langs Rhinen. Flere at disse samfunnene hadde røtter helt tilbake til romertiden. Utover i middelalderen, da stadig flere jøder flyttet både vestover til Frankrike og England og østover til Østerrike, Bøhmen, Polen og Russland ble betegnelsen også brukt på disse.

På grunn av jødeforforfølgelser, pogromer, i Polen og Russland på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, emigrerte mange askenasiske jøder til Storbritannia, Frankrike, USA og Kanada. Askenaser ble en betegnelse på alle jøder med forfedre fra Øst- og Mellom-Europa, uansett hvor i verden de bor.

I dag anslås antallet jøder med askenasisk bakgrunn til å utgjøre cirka 75 prosent av verdens jøder (mot 90 prosent i 1931). Askenasiske jøder utgjør i dag rundt 50 prosent av Israels jødiske befolkning.

I Norge

Askenaser og sefarder var lenge underlagt ulike lover og regler når de ønsket å besøke eller slå seg ned i Danmark-Norge. Allerede i 1630 fikk sefardiske jøder, kalt «portugiserjøder», tillatelse til å dra til Danmark og Norge i handelsøyemed, mens askenasiske jøder måtte ha spesiell tillatelse, leidebrev. Først i 1851 fikk alle jøder fri adgang til Norge, noe som førte til en begynnende innvandring fra Øst-Europa. En altoverveiende del av den jødiske befolkningen i Norge før 1940 var askenasisk, men i dag er den mer blandet.

Religion og kultur

Etter hvert ble betegnelsen askenasisk også betegnelsen på en egen kultur. Askenaser og sefarder utviklet forskjellig uttale av hebraisk, som var språket som ble brukt i religiøs sammenheng. Askenasene snakket tradisjonelt jiddisk, en blanding av middelhøytysk, hebraisk og noe slavisk. Jiddisk var lenge et utdøende talespråk, men har i dag økende popularitet. Språket fremmes både gjennom språkkurs, aviser, teater og litteratur.

Askenaser og sefarder har også noe ulik liturgi og religiøs praksis og bruker to ulike versjoner av den jødiske lovboken Shulhan Arukh. De baserer seg derfor ofte på forskjellige rabbinske autoriteter, også i dag. Staten Israel har både en askenasisk og en sefardisk sjefsrabbiner og i religiøse spørsmål vil mange ønske svar tilpasset egen tradisjon. Både i diasporaen og i staten Israel finnes både sefardiske og askenasiske menigheter og synagoger. Ekteskap og samboerskap mellom jøder fra de to tradisjonene er i dag blitt vanlig, og mange av skillelinjene er derfor mindre tydelige.

Det er også store forskjeller når det gjelder mattradisjoner, musikk, levemåte og delvis også klesdrakt. Ultrtaortodokse askenasiske jøder kjennetegnes gjennom sine spesielle klær og hatter, som har sin opprinnelse i det gamle Øst-Europa. Den typiske jødiske klezmer-musikken hadde sitt utspring og sin største utbredelse i askenasiske miljøer i Øst-Europa, men er i dag populær over store deler av verden.

Opplysningstiden

Opplysningestiden på 1700-tallet førte til at stadig flere askenasiske jøder fikk høyere utdannelse og tok del i storsamfunnet, ikke minst i Tyskland. Det oppsto en egen jødisk bevegelse, kalt haskala., som også spredte seg østover. Et av resultatene var en gjenoppliving av det hebraiske språket som både talespråk og litterært språk. (Uttalen av den moderne formen for hebraisk som er nasjonalt språk i staten Israel, ligger imidlertid nærmest den sefardiske uttalen.) Mange askenasiske forfattere har bidratt til kunnskap om livet i de jødiske samfunnene i Øst-Europa, ikke minst om shtetl-kulturen, livet i de jødiske småbyene.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det i en periode vanlig å omtale tradisjonelle jøder fra Øst-Europa som «østjøder» – i motsetning til velutdannete og integrerte jøder fra Tyskland og Vest-Europa. Uttrykket fikk raskt en negativ og nedsettende betydning, og ble brukt i tyskspråklig, nasjonalistisk litteratur og propaganda. Det blir derfor lite bukt i dag. Uttrykket øst-jøder må heller ikke forveksles med den nyere betegnelsen mizrahim (østlige jøder), som omfatter jøder som alltid har bodd i Midtøsten.

Den politiske sionismen, grunnlagt av Theodor Herzl, oppsto blant mellomeuropeiske askenasiske jøder på slutten av 1800-tallet. De første landbrukskooperativene i Palestina ble opprettet og organisert av askenasiske jøder. Alle Israels statsministere, fra David Ben Gurion til Benjamin Netanyahu, har vært av askenasisk herkomst.

Ortodokse

Hasidisk familie i Brooklyn, New York.
Av /Wikimedia images.
Lisens: CC BY 2.0

Den jødiske ultraortodokse retningen, kalt hasidisme, oppsto blant askenasiske jøder i Øst-Europa på 1700-tallet. Men også den tradisjonelle rabbinske jødedommen ble videreutviklet og fikk sin form ved de religiøse lærestedene, jeshivaene, i Polen og Russland. Den moderne formen for ortodoks jødedom, ofte kalt nyortodoksien, oppsto derimot i Tyskland på 1800-tallet, og var et resultat av økt integrering av jøder i storsamfunnet.

Ikke ortodokse

Alle de ikke-ortodokse hovedretningene innenfor moderne jødedom har sin opprinnelse blant askenasiske jøder. Reformjødedommen ble grunnlagt i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Konservativ jødedom ble grunnlagt i midten av 1800-tallet, også i Tyskland, mens rekonstruksjonismen ble grunnlagt i USA i begynnelsen av 1900-tallet. Enkelte sefardiske menigheter har nå også valgt å slutte seg til de nyere retningene.

Kjente askenasiske jøder

Blant berømte askenaser i historien kan nevnes bankierfamilien Rothschild, politikeren Leo Trotskij (Lev Davidovitsj Trotskij), psykologen Sigmund Freud og fysikeren Albert Einstein. Også mange kjente navn fra vår tids underholdningsverden er av askenasisk herkomst, som Itzhak Perlman, Dustin Hoffman, Bette Midler, Barbra Streisand, Sacha Baron Cohen og Woody Allen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Trond Fuhrmeister

Hei,
Først i 1844 ble totale innreiseforbud i Norge grunnlov opphevet for portugisiske jøder («Portugisjøder» hhv. sefarder) og dernest 7 år senere for tyske jøder (askenaser)! Kunne ikke det vært verdt et par linjer i artikkelen? Kan du si meg hva den politiske årsaken til forskjellsbehandlingen var?
Hilsen Trond Fuhrmeister

svarte Bente Groth

Hei og takk for kommentar. Jeg overveiet å ta med noe om dette, men fant at det ville bli litt for mye for en slik kort artikkel. Men jeg kan legge inn en kort setning om forskjellsbehandlingen, og lenke til artikler om jødene i Norge der dette er omtalt.

Hilsen Bente Groth (fagansvarlig)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg