Norges største nasjonalpark (Svalbard unntatt), opprettet 1. juni 1981, omfatter et 3430 km2 stort område i Eidfjord, Ullensvang og Odda kommuner i Hordaland, Nore og Uvdal og Hol kommuner i Buskerud, Vinje og Tinn kommuner i Telemark. Halve nasjonalparken er privat grunn. Til nasjonalparken hører landskapsvernområdene Skaupsjøen/Hardangerjøkulen (ca. 561 km2) og Møsvatn/Austfjell (ca. 301 km2). Formålet med nasjonalparken er å verne en del av et særlig verdifullt høyfjellsområde på en slik måte at naturen og naturmiljøet blir bevart, samtidig som området skal kunne benyttes for landbruk, friluftsliv, jakt og fiske. På Hardangervidda finnes bl.a. Europas største villreinstamme.
Historikk
Nasjonalparken ble opprettet etter en meget hard natur- og miljøverndebatt i 1970-årene. Hardangervidda var med i den opprinnelige landsplanen for nasjonalparker fra 1964, men opprettelsen ble utsatt pga. områdets vannkraftressurser. Ved behandlingen av verneplan for vassdrag 1973 ble Kinso-vassdraget vernet. Samtidig ble Eidfjord Nord vedtatt utbygd (Vøringsfossen). Debatten kom etter hvert til å dreie seg om to meget omstridte kraftutbygginger, Eidfjord Sør (Veig) og Dagali. Disse vassdragene representerte store verneverdier, samtidig som kraftmengdene var betydelige. Verneinteressene var bl.a. organisert gjennom Naturvernforbundets Aksjon Hardangervidda. Det ble trolig utarbeidet mer dokumentasjon om verneverdiene på Hardangervidda enn noe annet område i landet. Saken ble etter hvert løftet opp på det politiske plan, og etter en hard debatt innad i Arbeiderpartiet ble Dagali og Veig varig vernet, og Hardangervidda nasjonalpark opprettet 1981.
Opprettelsen av nasjonalparken på Hardangervidda regnes ofte som den største seier for verneinteressene noensinne. På grunn av eiendomsforholdene gjelder spesielle regler i denne nasjonalparken. Blant annet er betydelig motorferdsel et stort problem for bevaringen av plante- og dyrelivet.