Rohkunborri nasjonalpark

Få nasjonalparker er landskapsmessig så variert som Rohkunborri. Her veksler det fra spisse tinder og små isbreer i vest, via den indre sørdelen med frodig skogsvegetasjon og dramatiske juv til viddelandskapet lengst i øst. Grensen følger nesten hele sørsiden av det store regulerte Altevannet, mens hele innsjøen Geavdnjajavri inngår i parken.

Fjellet Rohkunborri, som parken har navn etter, har en dominerende posisjon på sørsiden av Altevannet og kan sees fra hele parken. Dalene i vest er bratte med steile sider og fremhever kontrasten til de frodige dalbunnene. Østover følger nasjonalparkgrensen svenskegrensen og vannskillet mot Østersjøen.

Det trange juvet helt innerst i Sørdalen ble dannet ved et enormt overløp fra innsjøen Torneträsk på svensk side. En større isbre stengte for sjøens naturlige utløp østover, og vannet ble derfor under istidens avslutning ledet over i Sørdalen og ned til indre Troms. På grunn av et par dype vann og de stupbratte bergsidene, er det umulig på sommerstid å gå gjennom juvet.

Typisk innlandsklima med tørr varm sommer og kald vinter, 60 dager med midnattssol.

Berggrunnen i parken består i alt vesentlig av glimmerskifer og glimmergneis, som forvitrer lett og gir godt jordsmonn. I glimmerskiferen ligger det en marmorsone som er lett å se både i dalsidene til Sørdalen og Stordalen lengst vest. I denne sonen er de flere underjordiske elveløp og mindre huler.

I Stordalen og Sørdalen det så vidt litt furuskog innenfor parken, som ellers er dominert av bjørkeskog og store gråorskoger med høystaudevegetasjon. I den østlige dalen av parken er bjørkeskogen mer åpen og av en tørrere type. Her er det også store myrområder, særlig i vest- og østenden av innsjøen Geavdnjajavri.

Det mineralrike og forvitrete jordsmonnet, sammen med det ytterst varierte relieffet, gjør floraen i parken meget artsrik. I de alpine områdene i vest er det mange rent nordnorske fjellplanter som kantlyng, brannmyrklegg, lodnemyrklegg og sølvkattefot. Det er også store forekomster av høgfjellsklokke, gullrublomst og lapprose, arter som er sjeldne i Sør-Norge. På myrene i den østlige delen er det påvist flere sjeldne starrarter.

Jerv og fjellrev er begge vanlige i parken, noe som skyldes at det er store tamreinflokker i parkområdet om vinteren.

Jaktfalk, hubro og kongeørn er de store rovfuglene som observeres i parken sammen med et rikt utvalg av ender, lo og vadere i de østligste delene.

Parken har en rik fauna av fisk med arter som ørret, røye, abbor, gjedde og ørekyt. Særlig er røyebestanden meget god i Geavdnjajavri, hvor det drives kommersielt turistfiske i sommersesongen.

På grunn av de basiske bergartene og det litt kontinentale klima, er det meget høy biodiversitet i nasjonalparken med blant annet mange nordlig unisentriske blomsterarter, det vil si de som i Skandinavia bare er kjent fra områder nord for polarsirkelen. På grunn av tamreinen i området er det livsrom for flere rovdyr, mens de varierende biotopene gir livsrom for svært mange fuglearter. Nærheten til svenske vassdrag har gjort at fiskefaunaen er artsrik med flere østlige arter.

Den såkalte Grenseleden går gjennom parkens midtre del fra Altevannets vestende og til Lappjordhytta som ligger på svenskegrensen i sør. Herfra er det sti gjennom Sverige til Stordalsbu innerst i Stordalen.

Det er merket sti gjennom Bonesskaret fra Sørdalen til Stordalen. Den går gjennom den villeste og mest dramatiske del av parken.

Det er bilvei til Altevannets vestende og en sidevei inn Sørdalen, til noen kilometer nord for nasjonalparkgrensen. I Stordalen går det bilvei halvveis inn dalen, og merket sti inn til Stordalsbu.

• nasjonalparker i Norge
• Troms
• Øvre Dividal nasjonalpark

• Miljødirektoratet: Rohkunborri nasjonalpark
• Norges nasjonalparker: Rohkunborri nasjonalpark
• Rohkunborri nasjonalpark

• Rohkunborri nasjonalparkstyre

• Ryvarden, L. (2010). Norges nasjonalparker. Cappelen Damm forlag.
• Ryvarden, L. (2020). Guide til Norges nasjonalparker. Tom og Tom forlag.