Jomfruland nasjonalpark

Nasjonalparken store sjøareal består i stor grad av grunnområder med rik bunnvegetasjon og marint dyreliv. Landarealet omfatter deler av de flate øyene Jomfruland og Stråholmen, foruten noen mindre øyer og skjær.

Begge det store øyene er en del av det store Raet, en istidsavsetning som ble dannet for cirka 10 000–11 000 år siden, da den store isbreen som dekket hele Norge lå stabilt rolig i over 1000 år. Det ble da dannet store avsetninger/morener foran breen langs hele kysten. Da landet så hevet seg etter at isen forsvant, steg øyene opp av havet, og bølgene begynte å vaske sanden over til innersiden av øyene. På hele yttersiden, særlig på Jomfruland, dannet det seg så en kilometerlang, grov rullesteinsstrand.

Det er en fast bestand av sel i skjærgården omkring øyene, ellers er pattedyrfaunaen nokså fattig, ikke så oppsiktsvekkende tatt i betraktning at parken omfatter et øysamfunn. Fuglelivet derimot er usedvanlig rikt. Foruten de vanlige kystfuglene, er det et stort fugletrekk over øya vår og høst. Det er opprettet en fuglestasjon hvor det drives en omfattende merking av trekkfugler, og det er registret over 320 arter på stasjonen.

Langs yttersiden av Jomfruland er det en tett eik- og hasselskog, til dels som vindblåste kratt på strandsiden. Her finner vi noen store, eldre eiker med spesielle vedboende arter som eikekvistsopp og oksetungesopp. Innenfor er det et vekslende belte med skogbeitemark, det vil si naturenger med spredte større trær. Det er her og på engene langs strendene at vi finner den rikeste floraen med flere iøynefallende og sjeldne arter som strandtorn, sodaurt, gul hornvalmue og kammarimjelle for å nevne noen.

Til tross for sitt lille marginale landmiljø, beliggende på toppen av en stor morene, er det stort biologisk mangfold. Dette skyldes den gunstige klimatiske beliggenheten og det rike jordsmonnet, det vil si sand blandet med døde marine kalkholdige organismer avsatt den gangen øya lå under havets overlate.

Under havoverflaten er det meget stort biologisk mangfold, noe som skyldes et miljø med vekslende havbunn fra bare sva til store sand og grusavsetninger med stor dybdevariasjon. Alt i alt skaper dette sterkt varierende livsmiljøer for alle typer marine organismer forsterket av det gunstige klimatiske beliggenheten.

Langs hele innersiden av Jomfruland er det fast bosetning med landbruksområder og husdyrhold. Et større antall hytter gjør at befolkningens øker sterkt i sommerhalvåret. Det finnes ingen eldre kulturminner på øyene. Under navnet Aur er øya nevnt i sagaer omkring 1200, og i skriftlige kilder omkring 1500. Det er uklart når den første faste bosetningen fant sted.

Jomfruland fyrstasjon er et totårns fyr, det første bygget i 1839 av murstein, det andre av støpejern i 1938. Det første er åpent i turistsesongen.

Tårntjernet like sør for fyret, med praktfull blomstring av hvit nøkkerose, sies å ha inspirert Theodor Kittelsen til hans kjente maleri «Nøkken».

Rullesteinstranden på yttersiden av øya er sannsynligvis Norges lengste.

Jomfruland er tilgjengelig med egen båt eller ferge fra fergestedet på fastlandet. Vanlig biltrafikk er ikke tillatt på Jomfruland, men sykkel og annen transport kan leies.

Overnatting er mulig på Jomfruland Kystledhytte, Jomfruland hovedgård og Jomfruland Camping.

• Jomfruland
• Kragerø
• nasjonalparker i Norge
• Raet nasjonalpark

• Fylkesmannen i Telemark: Jomfruland nasjonalpark
• Jomfruland nasjonalpark
• Jomfruland nasjonalparkstyre
• Miljødirektoratet: Jomfruland nasjonalpark
• Norges nasjonalparker: Jomfruland nasjonalpark