et 1390 km2 stort område i kommunene Karasjok og Kautokeino, Finnmark, fredet ved kgl.res. 19. des. 1975. Nasjonalparken ligger i Finnmarksviddas sørøstlige hjørne og grenser mot den finske nasjonalparken Lemmenjoki. Omkring halve arealet er dekket av bjørkeskog, i lavereliggende områder finnes noe furuskog. Resten av nasjonalparken har åpen viddekarakter med stort innslag av myr. Høyeste fjell er Muoddahasoaive, 591 moh., laveste punkt 215 moh. Innen nasjonalparken finnes mer enn 700 innsjøer og tjern. Blant større elver som har sine kilder her, er Kárášjohka og Anárjohka. Harr, sik, ørret, røye, gjedde og åbor forekommer, og laksen i Anárjohka går et stykke inn i nasjonalparken. Snømengdene er små og det er godt vinterbeite for rein. Beskjedne forsøk på gullgraving ble gjort på 1800-tallet. Ellers har samenes reindrift vært eneste næringsmessige utnyttelse av området. Enkle hytter i forbindelse med reindriften er eneste bebyggelse, og merkede stier forekommer ikke.
Nasjonalparken er foreslått utvidet i nordøst med ca. 150 km2.