Livets tre av /Aserbajdsjan nasjonalmuseum. CC BY SA 3.0

livets tre

Jødisk mosaikk fra rundt 600 evt., som fremstiller livets tre.

Av /Brooklyn Museum .
Lisens: CC BY 3.0
Philadelphia University Museum.
Livets tre, gud og gudinne. Fra Sumer cirka 2050–1950 fvt.
Av /Wikimedia Images.
Lisens: CC BY 2.0

Livets tre, begrep knyttet til mytologiske forestillinger om at visse trær er hellige, det vil si de er bærere av hemmelighetsfulle krefter. Slike forestillinger finnes i mange religioner og også innenfor folketro. En type slike hellige trær er det som gjerne kalles livets tre.

Livets tre kan være et tre som har frukter som kan gi mennesket evig liv, som i fortellingen om Adam og Eva i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet (1. Mosebok 2,19). Det kan også dreie seg om et tre som symboliserer verdensordenen. Begrepet kan også brukes om treet som forbinder den øvre og den nedre verden, som Yggdrasil i norrøn mytologi.

Forestillingen om livets tre er tett knyttet til den utbredte kulten av fruktbarhetstreet, som også kan representere ulike guder og gudinner. Ofte bor det fugler eller dyr i eller under livets tre, også disse kan ha mannlige eller kvinnelige egenskaper. Innenfor religionsvitenskapen knyttes begrepet livets tre og evig liv også til ulike planter som kan gi mennesket evig liv.

Livets tre spiller også en viktig rolle i den jødiske kabbala. Dette opprinnelig jødiske, og svært kompliserte symbolet, er også blitt en viktig del av vår tids nyreligiøsitet.

Bakgrunn

Forestillingen om at planter kunne gi evig liv var utbredt over hele Det gamle Midtøsten og finnes allerede i tekster fra det gamle Sumer. Fra babylonsk tid (fra cirka 2000 fvt.) kjenner vi myten om det spesielle Huluppu-treet som gudinnen Inanna bringer til den gamle byen Eridu, der guden Ea (Enki) holder til.

Den bibelske fortellingen om Edens hage og visdommens og kunnskapens tre har mange likhetstrekk med tidligere forestillinger, og kan være dannet etter babylonsk forbilde. Ifølge fortellingene i første Mosebok viste Jahve de første menneskene ut fra hagen i den uttrykkelige hensikt at de ikke skulle få anledning til å spise av livstreets frukt og derved oppnå evig liv. Dette var et resultat av at de allerede hadde brutt forbudet mot å spise av frukten fra kunnskapens tre, og derfor hadde fått del i den erkjennelse som Gud hadde forbeholdt seg selv. Også her er en slange involvert i handlingen.

Senere tekster og forestillinger

Fra Ramesseum, Karnak.
Hellig tre i Heliopolis, Egypt. Guden Thot skriver kongens navn.
Av /Wikimedia Images.
Lisens: CC BY 2.0

Apokalyptikken brukte ofte forestillinger fra det som blir fortalt om urtiden, når man ville skildre tilstandene som skal oppstå ved verdens ende. Forestillingen om livets tre dukker opp i Johannes' åpenbaring (2,7; 22, 2 og kapittel 14). I Salomos ordspråk 3,18 blir livets tre knyttet til visdommen.

Ikke-bibelsk jødisk litteratur som Henok 1, beskriver det vidunderlige treet, og lover at de rettferdige vil få spise av livets tre etter dommedag. I jødisk fortellertradisjon, midrash, blir livets tre fremstilt som et enormt tre som gir skygge til et stort område. Ved dets røtter skal det være en kilde som gir vann til hele jorden. Treet blir også knyttet til livet etter døden og evig liv. Innenfor den jødiske mystikken, kabbala, tolkes forestillingen om livets tre allegorisk, og det symbolske treet representerer mange guddommelige emansjoner (utstrålinger). I moderne jødedom spiller disse forestillingene ingen stor rolle.

I kristne legender fra middelalderen blir Jesu kors tolket symbolsk som livstreet. Juletreet, som det er blitt et vanlig å pynte til jul i kristne hjem, kan også sies å representere livskraft og evig liv.

Islam har en forestilling om det store treet i paradiset. Gud (Allah) skal også bruke liknelser, og sammenlikner et godt ord med et tre som har fast rot og grenene inn i himmelen (sure 14,28–29).

Andre hellige trær og planter

Hellig banyantre i hindutempel på Bali.
Av /Wikimedia Images.
Lisens: CC BY 3.0

Fra den iranske religionene zoroastrismen, som ennå praktiseres, finner vi forestillingen om den mytiske planten haoma som er en viktig del av det hellige ritualet, kalt yasna. Planteguden Haoma sikrer etterslekten seier over onde ånder, bedre fysisk og mental helse.

Innenfor buddhismen betraktes poppelfikentreet (Bodhi-treet) som Buddha (Siddhartha Gautama) satt under før han nådde oppvåkningen, som et hellig tre. Også i hinduismen regnes banyantreet som et hellig tre, og slike trær finnes ofte i templene.

I nyreligiøsitet

Diagram for livets tre fra kabbala.

Livets tre er et mye brukt symbol innenfor nyreligiøsitet. Den viktigste fremstillingen av livstreet er i denne sammenhengen et diagram med 10 sirkler (fra hebraisk: sefirot, jf. siffer, sfærer, nummer) og 22 «stier» mellom dem.

Denne fremstillingen av livets tre kommer opprinnelig fra kabbalismen, en mystisk retning innenfor jødedommen. Aspekter av den ble på 1800-tallet inkorporert i samtidens fremvoksende, moderne okkultisme, for eksempel med Eliphas Levi og Det gylne daggry. Livets tre i okkultismen har en mer presis betydning enn det har i nyreligiøsitet generelt – og den generelle nyreligiøse forståelsen bygger på den okkulte – ikke omvendt.

Hos Aleister Crowley (tidlig 1900-tall) blir det kabbalistiske livets tre et grunnsymbol som så å si alle andre magiske referansesystemer baseres på. Siden 1960-årene er det tatt i bruk i stadig nye sammenhenger og samordnet med stadig flere referansesystemer (jf. New Age). Innenfor alternativbevegelsen tas forestillingen om livets tre i bruk i forbindelse med meditasjon og visualisering, som selvutvikling og som en forståelsesnøkkel til menneskenaturen.

Diagrammet kan leses som et kart over den totale virkeligheten, både makrokosmos (den synlige og usynlige verden) og mikrokosmos (mennesket). I sistnevnte tolkning er livets tre å forstå som en beskrivelse av menneskets utvikling mot stadig høyere og mer åndelige nivåer (jf teosofi og moderne selvutvikling). Kosmologisk forstått harmonerer det kabbalistiske livets tre med skapelsen forstått som emanasjon, det vil si utstrømming eller utstråling av Gud som lys eller ånd.

Det høyeste sefira (entall av sefirot), Keter, representerer ren ånd, og det laveste, Malkhut, står for materie. Emanasjonslæren innebærer imidlertid at Gud er til stede i hele sitt skapervek, også der. Mellom Malkhut og Keter ligger de åtte andre sefirot som representerer ulike nivåer og egenskaper, avhengig av hvilken kontekst som gjelder. Mellom Tiferet og Keter ligger Daath, et skjult sefira som representerer avgrunnen som må overvinnes og passeres på veien mot guddommelighet.

I nyreligiøs sammenheng kombineres som nevnt referansesystemer fra ulike kulturer. Livstreet er i seg selv et numerologisk system, der tallrekken fra 1 til 10 er utgangspunktet. De 22 stiene forstås gjerne i lys av tarotkortenes 22 trumf, de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet, chakraene i indisk menneskesyn, astrologi og annet. Et eksempel på en mer organisert nyreligiøs kabbalisme er Kabbalah Centre, grunnlagt av Philip Berg i Los Angeles i 1981, som er blitt kjent blant annet på grunn av Madonna og andre artisters tilknytning.

I kunsten

En assyrisk fremstilling av livets tre.

Livets tre eller fuktbarhetstreet var et viktig symbol allerede i Det gamle Egypt, hos babylonerne og assyrerne. Det kunne fremstilles som et morbærfikentre, en palme, daddelpalme eller seder. Bildene viser oftest et stilisert tre, og ofte er treet omkranset av blandingsvesener eller sfinkser. I mange tilfeller skulle treet symbolisere en guddommelig hage, representert gjennom tempelet eller kongepalasset. I andre tilfeller skulle det representere en guddom. Slike trær forekommer både på veggmalerier, relieffer, og ikke minst på amuletter og stempler som var til daglig bruk av vanlige mennesker. Slike bilder er også utbredt på gjenstander fra Det gamle Israel.

Kristen kunst gjengir livstreet som palme, fikentre eller vinstokk. Jesus blir selv fremstilt som livstreet. I middelalderens kunst spiller livstreet en stor rolle, både i smijernskunst, i maleri og tresnitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg