Livets tre av /Aserbajdsjan nasjonalmuseum. CC BY SA 3.0

livets tre

Philadelphia University Museum.
Livets tre, gud og gudinne. Fra Sumer cirka 2050–1950 fvt. av /Wikimedia Images. CC BY 2.0

Jødisk mosaikk fra rundt 600 evt., som fremstiller livets tre.

Livets tre av /Brooklyn Museum . CC BY 3.0

Livets tre, begrep knyttet til mytologiske forestillinger om at visse trær er hellige, det vil si de er bærere av hemmelighetsfulle krefter. Slike forestillinger finnes i mange religioner og også innenfor folketro. En type slike hellige trær er det som gjerne kalles livets tre.

Livets tre kan være et tre som har frukter som kan gi mennesket evig liv, som i fortellingen om Adam og Eva i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet (1. Mosebok 2,19). Det kan også dreie seg om et tre som symboliserer verdensordenen. Begrepet kan også brukes om treet som forbinder den øvre og den nedre verden, som Yggdrasil i norrøn mytologi.

Forestillingen om livets tre er tett knyttet til den utbredte kulten av fruktbarhetstreet, som også kan representere ulike guder og gudinner. Ofte bor det fugler eller dyr i eller under livets tre, også disse kan ha mannlige eller kvinnelige egenskaper. Innenfor religionsvitenskapen knyttes begrepet livets tre og evig liv også til ulike planter som kan gi mennesket evig liv.

Livets tre spiller også en viktig rolle i den jødiske kabbala. Dette opprinnelig jødiske, og svært kompliserte symbolet, er også blitt en viktig del av vår tids nyreligiøsitet.

Bakgrunn

Forestillingen om at planter kunne gi evig liv var utbredt over hele Det gamle Midtøsten og finnes allerede i tekster fra det gamle Sumer. Fra babylonsk tid (fra cirka 2000 fvt.) kjenner vi myten om det spesielle Huluppu-treet som gudinnen Inanna bringer til den gamle byen Eridu, der guden Ea (Enki) holder til.

Den bibelske fortellingen om Edens hage og visdommens og kunnskapens tre har mange likhetstrekk med tidligere forestillinger, og kan være dannet etter babylonsk forbilde. Ifølge fortellingene i første Mosebok viste Jahve de første menneskene ut fra hagen i den uttrykkelige hensikt at de ikke skulle få anledning til å spise av livstreets frukt og derved oppnå evig liv. Dette var et resultat av at de allerede hadde brutt forbudet mot å spise av frukten fra kunnskapens tre, og derfor hadde fått del i den erkjennelse som Gud hadde forbeholdt seg selv. Også her er en slange involvert i handlingen.

Senere tekster og forestillinger

Fra Ramesseum, Karnak.
Hellig tre i Heliopolis, Egypt. Guden Thot skriver kongens navn. av /Wikimedia Images. CC BY 2.0

Apokalyptikken brukte ofte forestillinger fra det som blir fortalt om urtiden, når man ville skildre tilstandene som skal oppstå ved verdens ende. Forestillingen om livets tre dukker opp i Johannes' åpenbaring (2,7; 22, 2 og kapittel 14). I Salomos ordspråk 3,18 blir livets tre knyttet til visdommen.

Ikke-bibelsk jødisk litteratur som Henok 1, beskriver det vidunderlige treet, og lover at de rettferdige vil få spise av livets tre etter dommedag. I jødisk fortellertradisjon, midrash, blir livets tre fremstilt som et enormt tre som gir skygge til et stort område. Ved dets røtter skal det være en kilde som gir vann til hele jorden. Treet blir også knyttet til livet etter døden og evig liv. Innenfor den jødiske mystikken, kabbala, tolkes forestillingen om livets tre allegorisk, og det symbolske treet representerer mange guddommelige emansjoner (utstrålinger). I moderne jødedom spiller disse forestillingene ingen stor rolle.

I kristne legender fra middelalderen blir Jesu kors tolket symbolsk som livstreet. Juletreet, som det er blitt et vanlig å pynte til jul i kristne hjem, kan også sies å representere livskraft og evig liv.

Islam har en forestilling om det store treet i paradiset. Gud (Allah) skal også bruke liknelser, og sammenlikner et godt ord med et tre som har fast rot og grenene inn i himmelen (sure 14,28–29).

Andre hellige trær og planter

Hellig banyantre i hindutempel på Bali. av /Wikimedia Images. CC BY 3.0

Fra den iranske religionene zoroastrismen, som ennå praktiseres, finner vi forestillingen om den mytiske planten haoma som er en viktig del av det hellige ritualet, kalt yasna. Planteguden Haoma sikrer etterslekten seier over onde ånder, bedre fysisk og mental helse.

Innenfor buddhismen betraktes poppelfikentreet (Bodhi-treet) som Buddha (Siddhartha Gautama) satt under før han nådde oppvåkningen, som et hellig tre. Også i hinduismen regnes banyantreet som et hellig tre, og slike trær finnes ofte i templene.

I nyreligiøsitet

Livets tre er et mye brukt symbol innenfor nyreligiøsitet. Det ble hentet fra kabbala og innarbeidet i moderne okkultisme på 1800-tallet, blant annet med Eliphas Levi og Det gylne daggry. Det fikk grunnleggende betydning hos Aleister Crowley.

Innenfor moderne okkultisme samordnes livets tre blant annet med chakraene. De tre trekantene som dannes av stiene langs den vertikale aksen kan, i tråd med et teosofisk menneskesyn, forstås som uttrykk for henholdsvis ego, individualitet og høyere selv. Den høyre siden av livets tre assosieres gjerne med tilværelsens feminine aspekt, og venstre side med det maskuline aspekt.

Innenfor alternativbevegelsen tas forestillingen om livets tre i bruk på mange måter: i forbindelse med meditasjon og visualisering, som forståelsesnøkkel til menneskenaturen og annet.

Kabbalah Centre, grunnlagt av Philip Berg i 1981 i Los Angeles, er blitt særlig kjent, blant annet på grunn av Madonna og andre kjente artisters tilknytning. I denne formen for «New Age-kabbalisme» er livets tre løsrevet fra jødisk religion og samordnet med blant annet astrologi.

I kunsten

Tegning fra krukke (pithos) funnet i Kuntillet ´Ajrud, på grensen mellom Sinai og Negev-ørkenen. (700-tallet fvt.)
Fruktbarhetstre, som sannsynligvis representerer Ashera. av /Wikimedia Images. CC BY SA 4.0

Livets tre eller fuktbarhetstreet var et viktig symbol allerede i Det gamle Egypt, hos babylonerne og assyrerne. Det kunne fremstilles som et morbærfikentre, en palme, daddelpalme eller seder. Bildene viser oftest et stilisert tre, og ofte er treet omkranset av blandingsvesener eller sfinkser. I mange tilfeller skulle treet symbolisere en guddommelig hage, representert gjennom tempelet eller kongepalasset. I andre tilfeller skulle det representere en guddom. Slike trær forekommer både på veggmalerier, relieffer, og ikke minst på amuletter og stempler som var til daglig bruk av vanlige mennesker. Slike bilder er også utbredt på gjenstander fra Det gamle Israel.

Kristen kunst gjengir livstreet som palme, fikentre eller vinstokk. Jesus blir selv fremstilt som livstreet. I middelalderens kunst spiller livstreet en stor rolle, både i smijernskunst, i maleri og tresnitt.

Kabbala og nyreligiøse bevegelser fremstiller livet tre som et stilisert tre med mange grener.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg