Henok – Store norske leksikon

Faktaboks

Henok

Enoch, Enok, Hanoch

Henok er navnet til to personer som blir nevnt i Det gamle testamentet og Tanakh. Den første Henok var sønn av Kain og fikk en by oppkalt etter seg (1. Mosebok 4,17–18). Den mer kjente Henok var sønn av Jared og far til Metusalem (Metuselah). Denne Henok skal være blitt tre hundre og sekstifem år. Det fortelles at han «vandret med Gud» og «så var han ikke mer, for Gud tok ham» (1. Mosebok 5,21–24). Dette ble etter hvert tolket som at han, gjennom et mirakel, ble tatt opp til himmelen.

Allerede i det andre tempelets tid oppsto det forskjellige myter rundt hvordan dette skjedde og hva som hendte videre. Etter hvert ble det skrevet flere bøker som redegjør for hans opplevelser.

Henoks bøker

1. Henoks bok er en samling av apokalyptiske tradisjoner fra forskjellige tider. De eldste delene kan være fra 200-tallet fvt., de siste ser ut til å være fra første århundre evt. Originalene var trolig på hebraisk eller arameisk, men den fullstendige versjonen er kun overlevert på etiopisk. Det finnes imidlertid flere fragmenter av boken, skrevet på latin og gresk og arameisk. De sistnevnte ble funnet blant Dødehavsrullene.

Boken har 108 kapitler med mange slags spekulasjoner, både om universets hemmeligheter, verdens og det jødiske folkets skjebne, Menneskesønnen og om falne engler. Boken har spilt en rolle for mange av tankene som uttrykkes i Det nye testamente. Også k irkefedrene s skrifter inneholder legender rundt Henok.

Den såkalte 2. Henoks bok finnes i dag kun på gammelslavisk, men dette er en oversettelse fra en gresk versjon, som igjen kan være oversatt fra hebraisk eller arameisk. Opprinnelsen er uklar, men det antas at den stammer fra tiden rundt vår tidsregnings begynnelse. Bokens første del er en slags selvbiografisk beretning om Henoks reise til himmelen, der han fikk lære om universets hemmeligheter. Den andre delen forteller også om hendelser som fant sted etter hans død.

Den såkalte 3. Henoks bok, som ble funnet i 1928, eksisterer på originalspråket hebraisk, og er antagelig fra 600-tallet evt. Den representerer derfor et yngre stadium i Henok-spekulasjonen. Boken forteller om hvordan den kjente rabbineren Yismael ben Elisha (100-tallet fvt.) steg opp til himmelen, der han møtte erkeengelen Metatron, som viste seg å være Bibelens Henok, som var blitt forvandlet til en engel.

Rabbinsk tradisjon

Den tidlige rabbinerne, tannaim, var skeptiske til mange av forestillingene rundt Henok og hans himmelfart. Bøkene regnes ikke som kanoniske i den rabbinske jødedommen og er ikke en del av Tanakh. Den mest kjente boken, den såkalte 1. Henok, brukes som hellig bok kun av etiopiske jøder, Beta Israel.

I senere jødisk fortellertradisjon, midrash, ble Henok betraktet som en slags vismann som kjente mange av himmelens hemmeligheter. Han skal ha vært blant de få som fikk komme inn i himmelriket uten å først å ha vært død. Også den jødiske mystikken, kabbala, tar opp flere av forestillingene om Henoks himmelreise, og boken Zohar omfatter flere legender om Henok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Religionshistoriker