Inanna (Ishtar), også kalt Innin, Ninni(n), var den viktigste av alle kvinnelige guddommer i det gamle Mesopotamia helt fra tidlig sumerisk tid og frem til persernes erobring av Babylonia på 500-tallet fvt. Det sumeriske navnet Inanna oversettes oftest med "Himmeldamen" eller Himmeldronningen, men kan også bety "Daddelklasedamen" eller "Daddelklasedronningen". Hennes akkadiske navn er Ishtar og hun omtales derfor ofte som Inanna/Ishtar.

Inannas innordning i det mesopotamiske panteon er komplisert og omstridt. I sentrale tekster opptrer hun som datter av guden An og nært knyttet til byen Uruk. I en annen tradisjon er hun datter av måneguden Nanna (Sin) og hans hustru Ningal og søster av solguden Utu. Andre tradisjoner oppgir at hun er datter av Enlil, men også av Enki. Hun er også søster av Ereshkigal, underverdenens dronning.

Inanna/Ishtar er en gudinne med mange og motstridende egenskaper og funksjoner, og ikke lett å karakterisere. Hennes karakter ser også ut til å ha endret seg gjennom tidene og fra sted til sted. I forskjellige byer opptok hun i seg en rekke trekk fra lokale gudinner. Forskere strides fremdeles om hva som er hennes opphav og hvordan hennes mange roller skal tolkes.

I første rekke knyttes Inanna til kjærlighet og erotikk, og hun forbindes med flere elskere, særlig Dumuzi-lignende fruktbarhetsgivende gudeskikkelser. Hun representerer de seksuelle reproduksjonskreftene (den store himmelkua), men er selv barnløs og kan ikke karakteriseres som modergudinne.

Inanna/Ishtar er også en regn- og stormgudinne, og både himmel og jord skjelver når Inanna/Ishtar raser. Under navnet Ninsianna opptrer hun som Morgenstjernens og Aftenstjernens (Venus´) gudinne.

Inanna/Ishtar har også en viktig rolle som kongenes særlige partner, beskytter og hjelper i krig. En av hennes viktigste roller er en symbolsk forening med kongen i et bryllupsritual kalt hieros gamos. Inannas rolle ble inntatt av tempelets øverste prestinne eller av en statue av gudinnen. Dette var et offentlig og statlig ritual som skulle sikre landets fruktbarhet. Flere konger omtaler seg selv som "Inannas ektemann" eller på akkadisk "Ishtars ektemann", noe som tjente til å fremheve kongenes spesielle status.

Inanna/Ishtar hadde templer i alle store byer i Mesopotamia, de viktigste i UrukAkkadKisj, Ninive, Assur og Arbela. Hun hadde sine egne prestinner som tjente i hennes templer. Slik tjeneste var en mulighet for kvinner til å unngå ekteskap, eller for familier til å plassere sine døtre. Beundringen og respekten for Inanna kunne være stor.

Enheduanna, verdens første kjente kvinnelige dikter og øversteprestinne for guden Nanna i Ur (ca. 2300 fvt.), forfattet flere lovprisningshymner til Inanna. I hymnene fortelles det blant annet hva som skjer med kjærlighetslivet i byer som ikke har erklært sin lydighet til Inanna: Kvinner elsker ikke lenger sine ektemenn, og det er slutt på det ekteskapelig samliv. Inanna/Ishtar beskytter prostituerte og andre uavhengige kvinner og representerer også den uavhengige kvinne som ikke lar seg binde av noen ektemann. 

Mange myter om Inanna er bevart. I disse hører vi både om hennes menn og elskere, men også om hennes hevngjerrighet og grusomhet mot dem som går henne imot eller avviser hennes tilnærmelser. 

I den lange teksten Inannas nedstigning til underverdenen berettes det om hvordan Inanna forlater alle sine templer og begir seg ned til underverdenen for å møte sin søster Ereshkigal, dødsrikets herskerinne. Ereshkigal liker ikke besøket, og lar søsteren gjennomgå diverse ydmykende prøvelser. Til slutt sørger Ereshkigal for at Inanna lider en grusom død. Inannas tjener oppsøker flere av de store gudene for å be om deres hjelp, men får til svar at siden Inanna ikke var fornøyd med å være himmelens herskerinne, men også måtte ned i underverdenen, så fortjener hun ikke deres hjelp. Til slutt blir hun likevel reddet av Enkis hjelpere og får nytt liv, mot at en annen tar hennes plass i underverdenen. Som straff for ikke å ha vist sorg over hennes fravær, bestemmer hun at ektemannen Dumuzi (Tammuz) skal innta hennes plass i dødsriket. På tross av hans oppførsel sørger Inanna likevel over ham. Til slutt tilbyr hans søster, Gershtinanna, seg å være der halve året i hans sted.

Til Dumuzi-mytekretsen hører også den dårlig bevarte Inanna og BiluluInanna og Ebih er historien om hvordan gudinnen ødelegger landet Ebih som nekter å underkaste seg henne. Inanna og Enki beretter om hvorledes gudinnen ved list klarte å bringe kulturen til Uruk og gi denne byen en så fremtredende rolle i Mesopotamia. Inanna og Utu forteller historien om hvorledes Inanna ble seksualitetens gudinne. I Gilgamesh-eposet hører vi om hva som skjer nå Gilgamesh avviser Ishtars tilnærmelser. 

Det finnes ingen statuer eller statuetter som med sikkerhet fremstiller Inanna/Ishtar gjennom for eksempel å navngi figuren. Bilder viser ikke alltid sikkert om det dreier seg om Inanna/Ishtar eller for eksempel Lilit. Men det finnes et stort antall sylindersegl og andre gjenstander, som viser en kvinneskikkelse ledsaget av Inannas spesielle symboler. Hennes spesielle dyr er løven og hennes symbol den åttetaggete stjernen, noen ganger også en rosett. Hun fremstilles ofte med pil og bue, et våpen som ellers var knyttet til mannlige krigere. Ofte er hun utstyrt med vinger, eller omgitt av en stjernekrans. 

  • Braarvig, Jens (red.) Summeriske skrifter, i serien Verdens hellige skrifter. Bokklubben 2006.
  • Wolkenstein, Diane & Kramer, Noah Samuel: Inanna. Queen of Heaven and Earth. Her Stories and Hymns from Sumer. Harper and Row. New York 1983.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.