Furutre med røtter
Mye av biomassen i et tre finnes i greiner og røtter. Trestammen til en furu utgjør bare 60–65 prosent av den samlede biomassen til treet. Røttene utgjør 10–20 prosent. Greiner 10–15 prosent.
Furutre med røtter
Av .
Tre

Tre. Krymping i trevirke av gran når fuktigheten avtar. Øverste kurve viser volumkrympingen i prosent av volumet til ferskt trevirke med fuktighet 30 % (punkt A). For de øvrige tre kurver er krympingen likeledes angitt i forhold til utgangspunktet A. Av det grafiske bildet ser vi at krympingen i trevirkets lengderetning (aksialt) er meget liten. Videre er krympingen langs en radius (radialt) betydelig mindre enn langs omkretsen (tangentialt). Av de to midterste kurvene kan man slutte at et bord som er skåret ut av en stamme parallelt med margen (B), vil krumme seg når bordet tørker, fordi yten krymper seg mer enn kjernesiden (C). Er bordet skåret ut radialt (D), vil tykkelsen av bordet avta fra sentrum, men det blir ingen krumning (E). Både bord B og D vil krympe i bredden, bord B mest. Krymping fører til at tømmer som tørker får langsgående sprekker.

Tre
Av /Store norske leksikon ※.
Tre

Tre. Styrke parallelt med fibrene hos granvirke ved varierende fuktighet. Kurvene viser at granvirkets styrke mot trykk, bøyning og strekk er maksimal når trefuktigheten er under 10 %. Vi ser også at trevirkets styrke er atskillig større ved strekk enn ved trykk.

Tre
Av /Store norske leksikon ※.

Tre er en plante med forvedete skudd og som oftest sekundær tykkelsesvekst.

Treet er ugrenet fra grunnen slik at det utvikles en stamme med en trekrone i toppen.

Treet vokser i hele levetiden. Hver vår eller vegetasjonsperiode vokser det ut et nytt årsskudd. Toppskuddet øker stammelengden, mens sideskuddene utvikler seg til grener.

Trær har en artsavhengig arkitektur og form på stamme og greiner, men også bladenes utforming. Trær har en viktig funksjon i det hydrologiske kretsløpet på jorden, og trær som danner skoger gir leveområde til svært mange arter.

Struktur

Tre

Tre. Et stykke av en bjørkestamme, skjematisk. Den ytre del av barken, som hos bjørk er lys og kalles never (A), består av døde og luftfylte korkceller. Her og der er det utviklet porer som etter hvert blir trukket ut til mørke striper (B) på tvers av stammen når bjørka vokser. Innenfor neverlaget ligger innerbarken (C). Den er brun og består for en stor del av sammenklemte, døde celler. Mellom barken og veden (D) ligger kambiet (sevjelaget), et tynt lag hvor cellene særlig om våren er i livlig deling. Under delingen blir det langs innsiden av kambiet avsatt rørformede celler som blir avstivet med vedstoff. Langs utsiden blir det avsatt silrør. Veden som dannes om våren er løs og lys, ut på sommeren tett og noe mørkere. Området fra ett mørkt felt til det neste kalles en årring. I et lengdesnitt av en stamme ser man årringene som tilnærmet parallelle striper.

Tre
Av /Store norske leksikon ※.

Trevirket er oppbygd av celler som har forskjellig utforming etter den oppgave de skal fylle.

Det er 3 hovedgrupper av cellevev:

Grunnvev

Grunnvevet består av parenkym som kan utføre fotosyntese eller fungere som lagringsceller. Til grunnvevet hører også styrkevev i form av kollenkym som er levende celler ,og sklerenkym som er døde celler i form av lange fibre eller eller mer isodiametriske sklereider, også kalt steinceller. Margstråler er rekker av levende transportceller med parenkym som går radiært i treet på tvers av årringene.

Ledningsvev

Ledningsvev som består av vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorden opp i treet, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter opp og ned i treet.

Vedvevet består av smale og lange trakeider (hos bartrær) og vedrør (kar ) satt sammen av vedrørselementer (hos løvtrær) som er vanntransporterende celler. Veden i løvtrær inneholder også trakeider. Både trakeider og vedrørselementer som danner vedrør er døde celler med sekundærvegger i form av ringer, spiraler eller nett. Det er rikelig med porer i celleveggene, og celleveggene inneholder lignin. Hos bartrær er det en egen type porer i celleveggene kalt linseporer. Vedvevet fungerer også som styrkevev med mekaniske celler eller vedceller, som avstiver treet. Trakeider og vedceller kalles også fibre. Av bartrærnes ved er storparten bygd opp av trakeider med en fiberlengde på 3–5 mm. Løvtrærne er mer uensartet oppbygd og fibrene er vanligvis kortere, 1–1,5 mm.).

Silvevet består av silrørselementer som danner silrør. Ved siden av silrørene ligger følgeceller som deltar i inn- og utlasting av fotosynteseprodukter i silrørene. Bartrær har ikke silrørselementer, men mer primitive silceller, og i stedet for følgeceller er det albuminøse celler. Mesteparten av veden og den levende innerbarken med silvev har sekundært opprinnelse fra et vekstlag mellom barken og veden, et vaskulært kambium, som gir sekundær tykkelsesvekst.

Hudvev

Hudvevet på et tre, den mer eller mindre døde ytterbarken, kalles korkhud (periderm) og blir dannet fra et korkkambium, et vekstlag i ytterbarken.

Avhengig av om korkkambiet kan følge med i tykkelsesveksten, som hos bøk, så blir ytterbarken relativt glatt. På eldre stammer dannes det i stedet nye korkkambier på innsiden av det gamle som derved sprekker opp og danner skjellbark eller skorpebark. I barken er det korkporer (lenticeller) som sørger for gassutveksling med cellene inne i stammen. Korkporene gir karakteristiske streker eller prikker i barken. I en flaskekork som kommer fra barken fra korkeik kan man se korkporene som brune streker, og det er også mulig å se årringene i korken.

Årringer

Trær som vokser i områder med vekslende årstider med vinter eller tørkeperioder får årringer i veden.

Årringene er sammensatt av vårved som består av celler med relativt stor diameter og tynne cellevegger, og deretter følger sommerved og høstved hvor cellediameteren blir mindre og celleveggene blir tykkere. Overgangen mellom vårved og høstved sees som årringer. Hos mange trearter kan eldre trær innerst ha kjerneved eller malme, som består av mørk, død ved, ofte innsatt med stoffer som hindrer råte, og utenom er det en ring av levende ved, yten.

Kvae hos bartrær

Kvaerike bartrær som gran og furu har kvaeganger (harpikskanaler) både i vedens lengde- og radiærretning og i barnålene. Harpikskanalene er avstivet med styrkevev (sklerenkym) og på innsiden av kanalen er det epitelceller som skiller ut en blanding av terpenoider (kvae) som beskytter treet mot infeksjoner ved sårskader.

Kjemisk sammensetning

Veden består av ca. 40 % cellulose, ca. 25 % hemicellulose og 20–30 % lignin, mens resten er forbindelser som harpiks, garvesyre, fett m.m. I samsvar med denne fordelingen består vedens tørrstoff av 50 % karbon, 43 % oksygen, 6 % hydrogen og 1 % nitrogen og aske.

Cellulosen er oppbygd av glykoserester og har formelen (C6H10O5)n. Glukose bundet sammen i beta-1,4-bindinger. n kalles gjerne cellulosens polymerisasjonsgrad og ligger hos nativ granved på ca. 3500. Molekylenes langstrakte form har stor praktisk betydning. Disse trådformete celleulosemolekylene ligger nemlig ordnet i bunter, såkalte miceller, som igjen danner de større enhetene, cellulosefibrillene som fiberveggen er oppbygd av. Fiberveggen omslutter et indre hulrom, lumen, og de enkelte fibrer er «kittet» sammen til en vedstruktur ved et tynt sjikt som kalles midtlamellen. Hemicellulosen er også polysakkarider, men med kortere molekyler enn cellulose, og andre typer sukker enn glukose, f.eks. arabinose, xylose, og mannose. Polymerisasjonsgraden er således sjelden mer enn 300. Den tredje hovedkomponenten lignin er også en høypolymer oppbygd av fenylpropionsyrederivater, og sannsynligvis kjemisk bundet til cellulose og hemicellulose. Mengden av de tre komponentene kan variere mye i veden.

Egenskaper

Fibrene ligger som rørstumper, stort sett i treets lengderetning. Yteveden sørger for vanntransport til kronen, og har vannfylte celler. Kjerneveden er satt ut av funksjon og har luftfylte celler. I fersk ved er derfor yteveden tyngre enn kjerneveden. Når trevirke tørker, forsvinner vannet i cellerommet først, uten at dette påvirker treets dimensjoner. Går tørkingen lenger enn til dette nivå som kalles fibermetningspunktet (ca. 30 prosent fuktighet), vil det resultere i at celleveggen og dermed trestykket krymper. Tilsvarende vil det svelle om det tar opp fuktighet. Se likevektsfuktighet. Disse dimensjonsendringer ved varierende fuktighet er årsak til en rekke problemer ved anvendelsen av tre, men bevegelsene kan i de fleste tilfeller forutberegnes, se diagram.

Tre er i forhold til sin vekt like sterkt som godt stål. Styrkeegenskapene for feilfritt tre er først og fremst bestemt av celleveggenes tykkelse. Tungt tre er derfor sterkere enn lett tre under forutsetning av at fuktigheten er lik. Tre er ellers sterkere jo lavere fuktigheten er.

I konstruksjonsdimensjoner vil trevirkets styrke være redusert av kvist og andre virkesfeil, og er gjerne sortert i styrkeklasser på basis av slike virkesfeil.

Treets holdbarhet i tørr tilstand er meget god (for eksempel i stavkirker fra middelalderen), under forhold der det er gunstige vilkår for sopper, insekter og sjødyr (pælemark, pælekreps) kan det brytes ned temmelig raskt dersom det ikke er spesialbehandlet, se treimpregnering. Treet har en rekke andre særpregede egenskaper, både fordelaktige og mindre fordelaktige. Spesialegenskaper for bestemte formål kan man også ofte finne ved å velge bestemte treslag der de ønskede egenskapene er til stede i utpreget grad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Tormod Svartdal

Lars Mytting i "Hel ved" slår fast at helt tørt trevirke, uansett type inneholder 5.32kWh/kg energi. Dette er lett å forstå ut fra ovennevnte, sammenlignet med fossile brennstoffer. Og jeg antar at hydrogenet allerede er bundet til oksygen og således ikke gir energibidrag? Hvilken bruttoformel for trevirke kan utledes av dette, ved å regne tilbake? Jeg er interessert i dette med tanke på å beregne skogens evne (under ulike driftsformer) til CO2-opptak og følgelig alternativ til månelandingsprosjekter o.a. mvh Tormod Svartdal sivilingeniør NTH 1981 Naturvernforbundet i Telemark

svarte Halvor Aarnes

Hei Beklager, jeg har oversett denne kommentaren. Ved inneholder cellulose, hemicellulose og lignin, innerbarken i tillegg noe stivelse, klorofyll, protein, mens ytterbarken i tillegg kan inneholde terpener o.a. Innholdet av de forskjellige komponentene varierer mye. Anta 40-75% cellulose (C6H10O5)n, glukose i beta-1,4-binding, hemicellulose 10-20% med andre sukkerarter , og 15-40% lignin (C31H34O11)n. Energiinnholdet i trevirke er i størrelsesorden 16-21 megajoule per kilo (MJ/k) . 1 MJ = ca. 277.78 Wh, hvilket vil si at tørr ved inneholder fra 4.4 -5.8 kWh/kg, som er i overenstemmelse med verdien du antyder. I fotosyntesen i terrestriske, marine og limniske økosystemer assimilerer enorme mengder av CO2 målt som en fluks (mol CO2 per kvadratmeter og sekund). Et estimat av hvor mye det dreier seg om kan man utlede fra forskjellen i CO2-konsentrasjon i atmosfæren sommer og vinter, hvor mesteparten av fotosyntesen er lokalisert til den nordlige halvkule. Kanskje følgende også kan være til litt hjelp. http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/litt-av-hvert/produksjon.pdf Halvor Aarnes

skrev Olbjørn Øyehaug

Artikkelen om tre har fleire faktaboksar. Den siste handlar om krymping i %.
Denne faktaboksen er repetert i to identiske eksemplar. Eg kan i alle fall ikkje finne noko avvik mellom dei to. Det kan vere lurt å fjerne den eine, - så vil ingen kjenne seg lurt.

Mvh
Olbjørn Øyehaug

svarte Ida Scott

Hei! Godt observert. Det var et bilde som var blitt lagt til to ganger. Det ene er nå fjerna. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg