Tre, plante med forvedete skudd og som oftest sekundær tykkelsesvekst. Treet er ugrenet fra grunnen slik at det utvikles en stamme med en trekrone i toppen. Treet vokser i hele levetiden. Hver vår eller vegetasjonsperiode vokser det ut et nytt årsskudd. Toppskuddet øker stammelengden, mens sideskuddene utvikler seg til grener. Trær har en artsavhengig arkitektur og form på stamme og greiner, men også bladenes utforming. Trær har en viktig funksjon i det hydrologiske kretsløpet på Jorden, og trær som danner skoger gir leveområde til svært mange arter.

Trevirket er oppbygd av celler som har forskjellig utforming etter den oppgave de skal fylle. Det er 3 hovedgrupper av cellevev:

Grunnvevet består av parenkym som kan utføre fotosyntese eller fungere som lagringsceller. Til grunnvevet hører også styrkevev i form av kollenkym som er levende celler ,og sklerenkym som er døde celler i form av lange fibre eller eller mer isodiametriske sklereider, også kalt steinceller.  Margstråler er rekker av levende transportceller  med parenkym som går radiært i treet på tvers av årringene.

Ledningsvev som består av vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorden opp i treet, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter opp og ned i treet. Vedvevet består av smale og lange  trakeider (hos bartrær) og vedrør (kar ) satt sammen av vedrørselementer (hos løvtrær) som er vanntransporterende celler. Veden i løvtrær inneholder også trakeider. Både trakeider og vedrørselementer som danner vedrør er døde celler med sekundærvegger i form av ringer, spiraler eller nett. Det er rikelig med porer i celleveggene, og celleveggene inneholder lignin.  Hos bartrær er det en egen type  porer i celleveggene kalt linseporer. Vedvevet fungerer også som strykevev med mekaniske celler eller vedceller, som avstiver treet. Trakeider og vedceller kalles også fibre. Av bartrærnes ved er storparten bygd opp av trakeider med en fiberlengde på 3–5 mm. Løvtrærne er mer uensartet oppbygd og fibrene er vanligvis kortere, 1–1,5 mm.). Silvevet består av silrørselementer som danner silrør. Ved siden av silrørene ligger følgeceller som deltar i inn- og utlasting av fotosynteseprodukter i silrørene. Bartrær har ikke silrørselementer, men mer primitive silceller, og i stedet for følgeceller er det albuminøse celler. Mesteparten av veden og den levende innerbarken med silvev har sekundært opprinnelse fra et vekstlag mellom barken og veden, et vaskulært kambium, som gir sekundær tykkelsesvekst.

 Trær som vokser i områder med vekslende årstider med vinter eller tørkeperioder får årringer i veden. Årringene er sammensatt av vårved som består av celler med relativt stor diameter og tynne cellevegger, og deretter følger sommerved og høstved hvor cellediameteren blir mindre og celleveggene blir tykkere. Overgangen mellom vårved og høstved sees som årringer. Hos mange trearter kan eldre trær innerst ha kjerneved eller malme, som består av mørk, død ved, ofte innsatt med stoffer som hindrer råte, og utenom er det en ring av levende ved, yten.

Hudvevet på et tre, den mer eller mindre døde ytterbarken, kalles korkhud (periderm) og blir dannet fra et korkkambium, et vekstlag i ytterbarken. Avhengig av om korkkambiet kan følge med i tykkelsesveksten, som hos bøk, så blir ytterbarken relativt glatt. På eldre stammer dannes det i stedet nye korkkambier på innsiden av det gamle som derved sprekker opp og danner skjellbark eller skorpebark. I barken er det korkporer (lenticeller) som sørger for gassutveksling med cellene inne i stammen. Korkporene gir karakteristiske streker eller prikker i barken. I en flaskekork som kommer fra barken fra korkeik kan man se korkporene som brune streker, og det er også mulig å se årringene i korken.

Kvaerike bartrær som gran og furu har kvaeganger (harpikskanaler) både i vedens lengde- og radiærretning og i barnålene. Harpikskanalene er avstivet med styrkevev (sklerenkym) og på innsiden av kanalen er det epitelceller som skiller ut en blanding av terpenoider (kvae) som beskytter treet mot infeksjoner ved sårskader.

Veden består av ca. 40 % cellulose, ca. 25 % hemicellulose og 20–30 % lignin, mens resten er forbindelser som harpiks, garvesyre, fett m.m. I samsvar med denne fordelingen består vedens tørrstoff av 50 % karbon, 43 % oksygen, 6 % hydrogen og 1 % nitrogen og aske.

Cellulosen er oppbygd av glykoserester og har formelen (C6H10O5)n. Glukose bundet sammen i beta-1,4-bindinger.  n kalles gjerne cellulosens polymerisasjonsgrad og ligger hos nativ granved på ca. 3500. Molekylenes langstrakte form har stor praktisk betydning. Disse trådformete celleulosemolekylene ligger nemlig ordnet i bunter, såkalte miceller, som igjen danner de større enhetene, cellulosefibrillene som fiberveggen er oppbygd av. Fiberveggen omslutter et indre hulrom, lumen, og de enkelte fibrer er «kittet» sammen til en vedstruktur ved et tynt sjikt som kalles midtlamellen. Hemicellulosen er også polysakkarider, men med kortere molekyler enn cellulose, og andre typer sukker enn glukose, f.eks. arabinose, xylose, og mannose. Polymerisasjonsgraden er således sjelden mer enn 300. Den tredje hovedkomponenten lignin er også en høypolymer oppbygd av fenylpropionsyrederivater, og sannsynligvis kjemisk bundet til cellulose og hemicellulose. Mengden av de tre komponentene kan variere mye i veden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. november 2016 skrev Tormod Svartdal

Lars Mytting i "Hel ved" slår fast at helt tørt trevirke, uansett type inneholder 5.32kWh/kg energi. Dette er lett å forstå ut fra ovennevnte, sammenlignet med fossile brennstoffer. Og jeg antar at hydrogenet allerede er bundet til oksygen og således ikke gir energibidrag? Hvilken bruttoformel for trevirke kan utledes av dette, ved å regne tilbake? Jeg er interessert i dette med tanke på å beregne skogens evne (under ulike driftsformer) til CO2-opptak og følgelig alternativ til månelandingsprosjekter o.a.

mvh Tormod Svartdal
sivilingeniør NTH 1981
Naturvernforbundet i Telemark

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.