trær - religion

Adam og Eva spiser det forbudte eplet som henger på kunnskapens tre i Edens hage.
Adam og Eva av . Falt i det fri (Public domain)
En assyrisk fremstilling av livets tre.
Livets tre av . Falt i det fri (Public domain)

Hellige trær inngår i mange religioners myter og forestillinger. Mange steder blir treet også gjenstand for direkte kult og omfattende ritualer. Trær kan symbolisere ulike guddommer eller hellige personer, av begge kjønn, men trær kan også knyttes til forestillinger om evig liv, naturens oppvåkning om våren og universets orden. I 1. Mosebok blir Adam og Eva vist ut av Edens hage fordi de har spist av kunnskapens tre.

Innenfor religionsvitenskapen er det vanlig å dele forestillingene om hellige trær inn i ulike kategorier, men mange hellige trær passer inn i flere av disse.

Treet som guddommelig symbol

Hellig banyantre i hindutempel på Bali. av /Wikimedia Images. CC BY 3.0

I mange myter symboliserer treet en guddom. I antikkens mysteriekult ble et pinjetre båret i prosesjon som symbol på guden Attis, som døde under et pinjetre.

I buddhismen æres poppelfikentreet som det hellige bodhi-treet («Oppvåkningens tre») som Buddha satt under da han nådde oppvåkning. Et bodhi-tre finnes i alle buddhistiske klostre i Sørøst-Asia, og en avlegger står fortsatt på det opprinnelige stedet i Bodh Gaya i India og er et viktig pilegrimsmål. Også i hinduismen er fikentreet ansett som hellig, da det representerer evig liv og guden Krishna.

Et tre kan også være hellig fordi en guddom viser seg i det eller er knyttet til det. I gresk religion er en dryade et overnaturlig vesen som bor i treet og lever og dør med det.

Treet som opphav

Enkelte myter forteller om hvordan menneskeheten oppstod fra trær. I Voluspå skaper Odin og brødrene hans de første menneskene av to trestammer, Ask og Embla; Odin gir dem ånde, Høne gir dem vett og Lodur gir dem blod og god farge. I det nordamerikanske dakotafolkets mytologi er den første mann og kvinne to trær som fikk røttene gnagd over av slanger og slik ble i stand til å bevege seg. Et tre kan også stå for forfedrene og slektens liv, og derfor motta offer. Også guder kan bli født av trær, for eksempel den greske guden Adonis som ble født fra et myrratre.

Treet som verdensakse

Det er en utbredt forestilling i mytologier at treet står for sentrum i universet, en akse som forbinder underverdenen (dødsriket), Jorden og himmelen, axis mundi. Spesielt er denne symbolske betydningen viktig i sjamanismen, der et grunnleggende trekk er sjamanens evne til å la sin sjel bevege seg fritt fra menneskenes verden både til dødsriket og til himmelguden.

Verdenstreet

Et beslektet symbol er treet som bilde på hele kosmos. Et eksempel er det eviggrønne treet Yggdrasil i norrøn mytologi. Treet følger vegetasjonens livsrytme, og derfor kan verdenstreet også symbolisere hele universets syklus fra skapelse til undergang. Også i de gamle mellomamerikanske kulturene finner vi forestillingen om verdenstreet.

Det omvendte verdenstreet med røtter i himmelen og grener som strekker seg mot jorden står i flere tradisjoner for den guddommelige virkelighet som er opphav til vår verden. Vi finner bildet både i jødisk mystikk (kabbala) og i hinduismen.

Livets tre og fruktbarhetstreet

Philadelphia University Museum.
Livets tre, gud og gudinne. Fra Sumer cirka 2050–1950 fvt. av /Wikimedia Images. CC BY 2.0

Forestillingen om verdenstreet er også knyttet til forestillingen om fruktbarhetstreet, som symboliserer naturens oppvåkning, fornyelse og evig liv. Et slikt symbol kalles ofte også livets tre. I mesopotamisk religion vokser livets tre i en paradisisk hage. I myten om Inanna og Huluppu-treet blir treet plantet og voktet av gudinnen Inanna. I hele det gamle Midtøsten kunne treet, gjerne omkranset av steinbukker, symbolisere ulike gudinner. I israelittisk religion var det Jahve som skapte «livets tre» midt i Edens hage (første Mosebok kapittel 1–3).

I kristendommen er livets tre et sentralt symbol for Jesu kors.

Andre hellige trær og planter

Yggrdrasil og noen av dyrene som lever i det. Illustrasjon i et Islandsk manuskrit fra det 17.århundre. Manuskriptet oppbevares i Árni Magnússon Institutepå Island.
Yggdrasil og noen av dyrene som lever i det. av . Falt i det fri (Public domain)

Også ulike virkelige eller mytologiske planter kan oppfattes som hellige og med evnen til å gi evig liv. I det store babylonske eposet Gilgamesh, finner helten en slik plante etter mye leting, men den blir fratatt ham av en slange.

Fra den iranske religionene zoroastrismen, som ennå praktiseres, finner vi forestillingen om den mytiske planten haoma som er en viktig del av det hellige ritualet, kalt yasna. Planteguden Haoma sikrer etterslekten seier over onde ånder, bedre fysisk og mental helse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg