Moderne okkultisme, preges, til forskjell fra førmoderne okkultisme, av eklektisme, harmonisering av ulike okkulte referansesystemer, og en fortolkning av okkulte fenomener som i større eller mindre grad er preget av moderne psykologi, særlig slik den ble utformet av Carl Gustav Jung (1875-1962) og hans etterfølgere. Okkultisme betegner granskingen av skjulte (okkulte) sammenhenger (korrespondanser) mellom ulike fenomener. Begrepet magi betegner praksiser som utforsker eller manipulerer med disse skjulte sammenhengene. Moderne magi (ofte i form av ritualmagi) dreier seg dermed mer om psykologi og selvutvikling enn om å få ting til å skje ved hjelp av magiske handlinger eller formularer.

Et startpunkt for moderne okkultisme var stiftelsen av Teosofisk samfunn i 1875 (se Madame Blavatsky), hvis målsetning var å finne fram til en kjerne av sannnhet i alle religioner, en sannhet som ikke brøt med samtidens fremvoksende naturvitenskap. I Teosofisk samfunn ble østlig religion (hinduisme og særlig buddhisme) harmonisert med utviklingslæren, og vestlig religion ble i sin esoteriske form forstått i lys av østlig religion. Egyptisk religion ble sett som kilden til de andre religionene.

Et annet startpunkt var Eliphas Levis forfatterskap, som blant annet omfattet Dogme et Rituel de Haute Magie (1855). Her harmoniserte han ulike okkulte systemer, så som det kabbalistiske tre og tarotkortene. Levi var trolig den første som brukte begrepet 'okkultisme' i denne betydningen. Mens Madame Blavatsky hadde russisk bakgrunn og i perioder bodde i India, er Lévi en representant for den franske okkultismen på 1800-tallet. Den var i likhet med den teosofiske bevegelsen preget av spiritisme og forsøk på å harmonisere magi og naturvitenskap. Den var også preget av en uttalt antiklerikalisme. En annen viktig representant for okkultismen i Frankrike var Gerard Encausse (kalt Papus, 1865–1916).

1800-talls-okkultismen ga seg mange uttrykk, og en losje som ble kjent for sin mer praktiske tilnærming til magi, var Det gylne daggry (Hermetic Order of the Golden Dawn, stiftet i England i 1888). I regi av denne losjen ble det arrangert omfattende ritualer, og medlemmene satte seg inn i vestlig okkultisme med utgangspunkt i hellenistisk tradisjon. Fra gamle grimoirer eller svartebøker hentet de folkelig magi, f.eks. geomansi og sigill-magi, som de kombinerte med (en til dels tenkt) egyptisk religion, Livets tre (jf. kabbala) enokiansk magi, tantriske forestillinger og ritualer, og mye mer. Alt ble harmonisert og som nevnt forstått i lys av bl.a. moderne psykologi.

På 1900-tallet videreutviklet Rudolf Steiner teosofien og tilla Jesus og vestlig kultur og religion større betydning. Steiners virkelighetssyn er likevel okkult i ordets rette forstand. Det kalles antroposofi eller åndsvitenskap, og representerer den formen for okkultisme som i størst grad har preget norsk kultur siden tidlig på 1900-tallet (jf. Steinerskoler, Helios-butikker, etc).

En annen okkultist med stor innflytelse i moderne tid, er Aleister Crowley. Han harmoniserte forskjellige symbolsystemer på en måte som gjør ham til en av de viktigste premissleverandører for moderne okkultisme. Han fortolket også ritualer som f.eks. påkallelse av førkristne guder som en form for selvutvikling. Samtidig forsto han seg selv som profet for en ny religion, kalt thelema. Innflytelsen fra Crowley kan spores i wicca, kaosmagi, scientologi og andre nyreligiøse miljøer, så vel som i moderne kunst og kultur (f.eks. Led Zeppelins univers).

Under andre verdenskrig brøt mange okkulte nettverk sammen. I andre halvdel av 1900-tallet ble den moderne okkulte impuls tatt opp igjen og videreført som del av ungdomsopprør og hippiebevegelse, og er i dag et ideoglogisk grunnlag for alternativbevegelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.