Joseph Priestley, engelsk teolog, filosof, lærer og naturforsker. I dag er han særlig kjent som pioner i fremstilling av mange gasser, men da han hele livet var en tihenger av flogiston, sto han i opposisjon til Lavoisier og den moderne kjemi. Priestley, som Scheele, var en kvalitativ kjemiker, ikke en kvantitativ kjemiker som Lavoisier. I samtiden ble han mest kjent for sin fremstilling av kunstig mineralvann (selters).

Joseph var født i en familie av kalvinister i Yorkshire og var hele livet i opposisjon til den engelske kirke. I 1774 ble han unitar, og i 1794 måtte han forlate England og reise til Pennsylvania hvor han bodde resten av livet.

Priestley var utdannet dissenterprest, men studerte videre en rekke fag noe som viser seg i de ca 150 større artikler og bøker som han skrev i i løpet av livet. Han publiserte mange teologiske og politiske skrifter og en pionerbok i engelsk grammatikk allerede i 1761. Hans første verk i naturvitenskap ble publisert i 1767. Det var en bok på 700 sider om elektrisitetens egenskaper og historie hvor han beskrev egne eksperimenter inspirert av Benjamin Franklin som hadde kommet på besøk. I 1772 publiserte han et lignende verk om optikk.

Studier av gasser ble gjennomført i årene 1774-86 da Priestley arbeidet for lord Shelburne som fikk innrettet et laboratorium til ham. Ved å oppfange gasser over kvikksølv istedenfor over vann lyktes det ham å isolere  lystgassoksygen, ammoniakk, svoveldioksid og hydrogenklorid som han omtalte under andre navn da han trodde på flogiston. Mest berømt er "deflogistert luft" dvs oksygengass som han isolerte i august 1774 ved å spalte kvikksølv(II)oksid. Like etter dro han til Lavoisier i Paris hvor han viste hva han hadde gjort. Lavoisier tolket oppdagelsen forskjellig, og hevdet senere at gassen var et grunnstoff som han ga navnet oksygen.

I 1772 fremla Priestley i Royal Society sine observasjoner av planters virkning på luftens sammensetning. Han fant at planter kunne rense luft i et lukket kar som var blitt forurenset ved at et lys hadde brent der eller at dyr hadde oppholdt seg der.  Senere forskning ga forklaringen: et brennende lys bruker opp oksygengassen og gir karbondioksidgass. Karbondioksidgassen brukes av planten i fotosyntesen til å fremstille stivelse og oksygengass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.