leppestift

Kroppsmaling, herunder makeup for ansikt og dekorering av hender og negler, har eksistert siden tidenes morgen. I dag bruker en gjerne sminke for å fremheve ansiktstrekk, mens man opprinnelig brukte ansiktsmaling for å kamuflere seg for dyr og andre stammer. Det var først i hierarkiske samfunn med sterke rangordninger og seremonier at ansiktsmaling ble brukt til pryd.

Farge for leppene ble først fremstilt av ulike plate- og dyrepigmenter. Da de tidligste sivilisasjonen oppsto i Afrika, Midtøsten og India, fant man mer hensiktsmessige måter å fremstille den tidlige formen for leppefarge på, lenge før den kom i en «stift». Oldtidens Egypt var en av de første samfunnene til å innføre bruken av fargen karmin, som ble utvinnet fra insekter. Metoden er fremdeles gjeldende den dag i dag.

Fargede lepper var vanlig å bruke i oldtidens Hellas og Roma, spesielt til skuespill. Men etter kristendommens inntog, forsvant den i en lengre periode fordi sminke ble oppfattet som syndig. Leppefargen dukket ikke opp i igjen før på midten av 1500-tallet, under de dramatiske stilforandringene som ble implementert under Dronning Elizabeth den førstes hoff. Hvitsminkede ansikter med skarpe, rødmalte lepper som stod til hennes flammende røde hår ble den nye trenden under epoken, før fargede lepper igjen ble forvist til de marginale i samfunnet.

Den røde leppestiften har alltid kjempet mellom å være et symbol på selvstendighet, styrke og individualitet – og det motsatte; som et symbol på synd og dårskap. Den røde leppestiften var lenge egenrådende i paletten, inntil den industrielle revolusjon brakte nye teknikker og farger på markedet, fra slutten av 1800-tallet.

Leppestift i hylse kom i handelen omkring 1910. I dag er leppestift i daglig bruk hos 80 prosent av kvinner i den vestlige verden. Leppestifter også for menn har kommet inn som en egen del av bransjen.

• kosmetikk