Kvikksølvklorider, fellesbetegnelse for enverdig og toverdig kvikksølvklorid, Hg2Cl2 og HgCl2.

Kvikksølv(I)klorid, Hg2Cl2, er tungt løselig i vann og fortynnede syrer; det fås som en hvit, glinsende masse ved å sublimere en blanding av kvikksølv og kvikksølv(II)klorid: Hg + HgCl2 = Hg2Cl2, eller ved å felle en løsning av et kvikksølv(I)salt med kloridioner. I lys farges kvikksølv(I)klorid svart pga. utskilt metall. Ved behandling med ammoniakk skjer en disproporsjonering; Hg2Cl2 + 2NH3 = Hg + HgNH2Cl + NH2Cl og det hvite bunnfallet (HgNH2Cl) farges svart av metallisk kvikksølv. Det gamle navnet kalomel (av gr. 'vakker', og 'svart') for Hg2Cl2 har sin opprinnelse i denne fargeforandringen. Fordi kvikksølv(I)klorid er så tungt løselig, er det lite giftig og har derfor medisinsk anvendelse. Det brukes også ved porselensmaling, i grøntlysende fakler, i tøytrykk, ved galvanoplastikk og til kalomelelektroder.

Kvikksølv(II)klorid, sublimat, HgCl2, er et hvitt stoff som fås ved sublimasjon (derav trivialnavnet) ved å varme opp kvikksølv(II)sulfat og natriumklorid: HgSO4 + 2NaCl = HgCl2 + Na2SO4. Teknisk fremstilles kvikksølv(II)klorid for det meste ved å varme opp kvikksølv med overskudd av klor. HgCl2 er relativt løselig i vann, men har en betydelig større løselighet i organiske væsker som metanol og aceton. HgCl2 er utpreget kovalent og foreligger som lineære molekyler i fast tilstand. Vandige løsninger reagerer tydelig surt, men leder elektrisk strøm svært dårlig. Kvikksølv(II)klorid er derfor bare svakt dissosiert i vandig løsning. Kvikksølv(II)klorid lar seg lett redusere av svake reduksjonsmidler, med f.eks. tinn(II)klorid fås først kvikksølv(I)klorid og deretter fritt kvikksølv: 2HgCl2 + Sn2+ = Hg2Cl2 + Sn4+ + 2Cl; Hg2Cl2 + Sn2+ = 2Hg + Sn4+ + 2Cl.

Kvikksølv(II)klorid er meget giftig. Allerede ca. 0,2 g virker dødelig på voksne mennesker. Pga. sine antiseptiske egenskaper blir kvikksølv(II)klorid anvendt som desinfeksjonsmiddel, f.eks. ved sårbehandling («sublimatpastiller»), til desinfeksjon av sykehusredskaper, kirurgiske instrumenter o.l. Det anvendes videre til konservering av tre og anatomiske preparater, til etsning og bronsering av jern og stål, ved blekkfabrikasjon og som negativforsterker ved fotografering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.