kunstforening

På kontinentet i 1820-årene skjøt opprettelsen av kunstforeninger fart under den borgerlige velstandsutviklingen som industrialiseringen hadde skapt. Ofte ble kunstforeningene drevet i nær tilknytning til akademiundervisningen. Kunstforeningene arrangerte utstillinger og årlige kunstlotterier, og bygde også opp egne samlinger.

I Norge var hovedstaden først ute, med grunnleggelsen av Christiania Kunstforening i 1836; ett år før opprettelsen av Nasjonalgalleriet, mens Bergen og Trondheim fulgte i rask rekkefølge. For kunstnerne representerte foreningenes innkjøp en betydelig mulighet for avsetning på maleri og skulptur, og for publikum ga kunstforeningene et nytt tilbud. Utbredelsen av kunstforeninger i senere år, også ved bedrifter, har hatt stor betydning for norsk kunstformidling. I Norge er det 144 kunstforeninger, rundt om i landet, tilsluttet Norske Kunstforeninger (2022). Forbundet utgir tidsskriftet Kunst pluss.

• Norsk kunsthistorie
• industrialiseringen
• Nasjonalgalleriet

• Alsvik, Henning: Drammens kunstforening 1867-1967, 1967
• Grimelund, Josef Jervell & Olav Flønes: Trondhjems kunstforening 1845-1945, 1955
• Haverkamp, Frode: Oslo kunstforening 1936-1986, 1986, isbn 82-504-0838-1
• Johannesen, Ole Rønning: For den bildende kunst : Bergens kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, 1963
• Kloster, Robert: Bergens kunstforening 1838-1938, 1938
• Storaas, Reidar, red.: Kunst i tiden : ved Bergens kunstforenings 150 årsjubileum, 1988, isbn 82-90424-03-5
• Thorud, Svein, red.: Kunst i Midt-Norge : Trondhjems kunstforening 150 år, 1996, isbn 82-993846-0-5
• Willoch, Sigurd: Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936