lydlandskap

Artikkelstart

Lydlandskap er hvordan et sted høres ut. Det omfatter alle hørbare lyder på et gitt sted og tidspunkt. I tillegg omfatter det alle lydlige karakteristikker fra romlige og akustiske forhold til naturlige og menneskeskapte lyder.

Faktaboks

Etymologi

engelsk soundscape

Ordet lydlandskap er avledet av den engelske termen «soundscape» som en parallell til «landscape». Noen ganger brukes uttrykket lydlandskap tvetydig om lydkunst.

Ethvert sted har eller utgjør et lydlandskap, enten det er et tjern i fjellet eller en lekeplass med barn. Lydlandskap kan deles i tre alt etter lydkildenes opprinnelse. Ofte består et lydlandskap av en kombinasjon av disse.

  1. Geofoni er naturlig forekommende, ikke-biologiske lyder. Eksempler på lydkilder er vind, bølger, torden, ras og skred, vulkaner og jordskjelv, til temperatur som påvirker de lydlige karakteristikkene ved naturlige materialer.
  2. Biofoni er lyder som oppstår fra alle naturlige biologiske lydkilder, som dyre- og planteliv.
  3. Antropofoni er alle lyder som stammer fra menneskelig aktivitet. Det omfatter alt fra industriell støy, byliv og transport til musikk.

Historikk

Særlig den franske komponisten Pierre Schaeffer utvidet tenkningen om lyd og musikk med begrepet konkretmusikk (musique concrète) fra 1948. Det handler om å bruke virkelige lyder fra omgivelsene i komposisjonsarbeidet og abstrahere dem. Dette utvidet det estetiske rommet til også å omfatte lyder i omgivelsene. Det arbeidet var viktig for tenkningen om akustisk økologi fra 1970-tallet, som komponisten R. Murray Schafer er sentral for. Han utviklet tanken om lydlandskap (soundscape) som parallell til landskap.

Lydlandskap i lydkunst

Arbeid i lydlandskaper og arbeid med materiale hentet fra lydlandskaper er blitt viktig for mange lydkunstnere. Noen viktige lydinnsamlere («sound recordists») og lydkunstnere er David Toop, Hildegard Westerkamp, Watson Wu, Jana Winderen, Chris Watson, Janet Cardiff, Fransisco López, Bill Fontana og Christina Kubisch, som på ulike måter bruker feltopptak av lydlandskap i sine arbeider.

Lydlandskap i akustikk og bygde miljøer

Termen lydlandskap har ikke en klar avgrensning mot den overlappende termen lydmiljø. Likevel kan lydlandskap sies å brukes mest om steder i større skala og utendørs, mens lydmiljø kan sies å brukes mest om steder av mindre skala og helst antropofoniske miljøer, altså menneskeskapte, både innen- og utendørs.

Analyse av og bevissthet om lydlandskap og lydmiljø er også viktig for landskapsarkitekter, arkitekter, akustikere, bygningsingeniører, planleggere og andre i utformingen av våre omgivelser og de konsekvenser det har for lydmiljøet som omgir oss. R. Murray Schafers arbeid har påvirket arbeidet med støybekjempelse, se miljøakustikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • R. Murray Schafer – The Soundscape: our sonic environment and the tuning of the world, Rochester, VT: Destiny Books, 1977
  • Douglas Kahn, Noise, Water, Meat: A History of Sound in the Arts (1999).
  • Jonathan Sterne, The Audible Past: Cultural Origins of Sound Reproduction (2003).
  • Christoph Cox og Daniel Warner, Audio Culture: Readings in Modern Music (2004).
  • Brandon LaBelle, Background Noise: Perspectives on Sound Art (2006).
  • Frances Dyson, Sounding New Media: Immersion and Embodiment in the Arts and Culture (2009).
  • Rudi, J. (Red.), Soundscape i kunsten (2010), NOTAM

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg