kommunikasjonsteknologi

Nettverkskabler

/pexels.com. CC0 (Public Domain)

Kommunikasjonsteknologi Forstørr Forminsk

  1. 1855

    Den første norske telegrafforbindelsen åpnet. Den Kongelige Elektriske Telegraf (forløperen for Telenor) etablerer sin virksomhet. 

  2. 1880

    Telefonen tas i bruk, bare fire år etter at den var oppfunnet av amerikaneren Alexander Graham Bell.

  3. 1896

    Staten åpner sine første telefonstasjoner. Langlinjenettet blir utbygd. Den første rikstelefonkatalogen blir utgitt.

  4. 1906

    En trådløs telegrafforbindelse blir åpnet mellom Røst og Sørvågen, den første av sitt slag i verden.

  5. 1919

    Telegrafverket anskaffer de første apparatsettene for trådløs telefoni.

  6. 1954

    Det første offisielle fjernsynsprogrammet blir sendt. Telegrafverket begynner å bygge ut sendernettet for fjernsyn. 

  7. 1966

    Mobiltelefontjenesten OLT (Offentlig Landmobil Tjeneste) blir innført.

  8. 1976

    Det nasjonale satellittsystemet, NORSAT, blir satt i drift; knytter petroleumsindustrien i Nordsjøen til telenettet på fastlandet.

  9. 1981

    Åpning av det nordiske automatiske mobiltelefonnettet NMT-450. Nettet hadde blitt utviklet av de nordiske televerkene.

  10. 1982

    Offisiell åpning av satellittstasjonen på Eik i Rogaland, verdens første helautomatiske kystjordstasjon. Stasjonen formidler teletrafikk til skip via INMARSAT

  11. 1993

    Mobiltelefonsystemet GSM tas i bruk. Systemet er delvis utviklet i Norge av Torleiv Maseng. 

  12. 1993

    World Wide Web blir oppfunnet

  13. 2003

    Bredbåndsløsningen ADSL tilbys på telefonkabler til abonnentene

  14. 2004

    Facebook blir lansert

  15. 2008

    Spotify og Airbnb blir lansert

  16. 2009

    Bitcoin blir oppfunnet

Kommunikasjonsteknologi er teknologien til kommunikasjonsnett og nettbaserte tjenester. Disse teknologiene muliggjør kommunikasjon av informasjon over geografiske avstander og har resulterte i mange sentrale infrastrukturer som internett og mobiltelefoni.

Kommunikasjonsteknologi omfatter blant annet:

Siden slutten av 1800-tallet har det vært en svært omfattende utvikling av kommunikasjonsteknologien, særlig etter introduksjonen av telefoni og radio. Siden 1990-tallet har internett og mobiltelefoni vært de viktigste kommunikasjonsteknologiene.

Verdens første telegraflinje ble åpnet i USA i 1848. Den var 64 km lang. Den Norske Statstelegraf startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en telegraflinje mellom Oslo og Drammen. Samme år ble det etablert linjer til Sverige, og disse var igjen knyttet til Danmark og deler av Europa. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (ArendalHirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.

Den første telefonsamtalen ble ført i 1876. I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i 1880 i Oslo. Telefonforbindelsene ble etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av 1800-tallet gravde man ned kabler i bakken.

Første patent på en automatisk telefonsentral ble registrert i USA i 1872. I Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift i Skien i 1920, men så sent som i 1955 arbeidet cirka en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å koble samtaler. Arbeidet med å automatisere oppkoblingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg, ble påbegynt i 1954, først mellom Oslo og Ski i Akershus. Dette arbeidet ble fullført i 1980-årene.

Det første mobiltelefonnettet i Norge ble etablert i 1966, med manuell oppkopling av samtaler. Dette systemet ble i 1981 avløst av verdens første automatiske mobiltelefonnett, NMT, utviklet i fellesskap av de nordiske televerkene. Det var knyttet med automatvalg direkte til rikstelefonnettet.

I 1993 ble tatt i bruk et nytt verdensomspennende digitalt mobiltelefonnett, GSM, utviklet av de europeiske televerkene. Norske eksperter bidro sentralt på viktige punkter, blant annet for radioløsning og tekstmeldinger. Systemet har fått verdensomspennende utbredelse og er blitt større en det tradisjonelle faste telefonnettet. Gjennom flere utviklingstrinn (2G(enerasjon), 3G og 4G) er det kommet muligheter for dataformidling via mobilnettet med bitrater på mer enn 10 Mbit/s.

I 1964 ble det dannet en internasjonal organisasjon, Intelsat Ltd, som hadde som oppgave å etablere og drive et verdensomspennende nett av kommunikasjonssatellitter for faste telesamband. Norge var medlem fra starten. Sammen med de øvrige nordiske televerk ble deres første jordstasjon bygget ved Tanum i Sverige.

Fra 1990-årene gikk de mange ulike datanett som tidligere ble brukt innenfor næringsliv og forvaltning gradvis over til å nytte en ny felles protokoll, TCP/IP, som opprinnelig ble tatt i bruk fra 1983 i ARPANET. Standarden X.25 fra Den internasjonale teleunionen (ITU) var allerede fra 1970-årene tatt i utstrakt global bruk, til erstatning for leverandørers diverse egne løsninger. Med TCP/IP kunne ustandardiserte enkeltnett koples sammen til et resulterende «Interconnected network» (Internet).

Omfanget av tjenester i Internett økte stadig, slike som e-post, informasjon i databaser, World Wide Web, IP-telefoni, musikk- og videofremføringer (strømming) og videokonferanse, og fra 2011 også TV-overføringer. Samtidig skjedde en rask utvikling av stadig billigere og kraftigere datautstyr til brukerne: PC og mobiltelefoner.

Regjeringen la i 2000 frem utredningen «Bredbånd for hele landet», der en regnet med at overføringshastigheter til sluttbrukere høyere enn cirka én Mbit/s kunne anses som bredbåndstilgang til Internett. Beste tilbud den gang var bitrate 128 kbit/s via ISDN, som sendte digitale signaler via de gamle kopperkablene ut til telefonabonnentene. Den etter hvert standardiserte DSL-teknologien («Digital Subscriber Line») ble tilbudt i Norge fra rundt 2001 med ADSL («Assymmetric Digital Subscriber Line»), der opp mot 1,5 Mbit/s bitrate kunne leveres ned til abonnentene, med noen hundre kbit/s bitrate i retur. I 2011 ble det tilbudt bitrater opptil 40 Mbit/s toveis overføring («dupleks») med såkalt VDSL («Very-High-speed Digital Subscriber Line»).

Nettbaserte tjenester er tjenester som benytter kommunikasjonsnett, for eksempel Internett. Disse tjenestene aksesseres av en bruker fra et brukerutstyr. Eksempler på nettbaserte tjenester er Facebook, Twitter, Snapchat, Google Search, Email og Dropbox. Nettbaserte tjenester har vokst frem i stort antall, i særlig grad etter lanseringen av World Wide Web og kommersialiseringen av Internett i 1993.

Brukerutstyr er det som brukerne benytter for å aksessere de nettbaserte tjenestene. Eksempler på brukerutstyr er mobiltelefoner, bærbare PCer og digitale TVer. Med lanseringen av iPhone og Android i 2007 kom det en revolusjon i brukerutstyret. Før 2007 var den bærbare PCen det mest solgte og viktigste brukerutstyret, men etter 2007 ble smarttelefonen det mest solgte brukerutstyret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.