tjenesteintegrert digitalt telenett, et felles nett for teletjenester som tradisjonelt har krevd separate linjer og tilkoblinger hos abonnentene, og hvor det er tilstrekkelig med én linje, ett abonnement og én tilkobling. ISDN gir bl.a. tilgang til både telefontjenester, dataoverføringstjenester og tjenester for overføring av tekst og bilder i det samme nettet, og flere tjenester kan benyttes samtidig.

Fra tidlig 1970-tallet ble det klart at det bestående analoge telefonnettet med elektromekaniske sentraler av tekniske og økonomiske årsaker etter hver ville bli bygd om til et nytt nett med samtalekoplinger styrt av datamaskiner og overføring av digitalisert tale med 64 kbit/s bitrate mellom dem. Dersom det også ble innført digital overføring på de lokale abonnentlinjene fra sentralene ut til brukerne, kunne det tilbys svitsjede dataforbindelser med overføringshastigheter som på den tid ble oppfattet som bredbånd.

ISDN-konseptet rettet mot felles tjenester ble i grunnprinsippet avklart frem til 1980, og den første planskissen ble da lagt frem fra Televerkets forskningsinstitutt. I den videre utviklingen har det norske televerket, i samvirke med nordiske kolleger, hele tiden spilt en sentral rolle. Et av målene var at ISDN skulle følge en felles internasjonal standard. Den første samlingen med ISDN-rekommandasjoner fra den internasjonale teleunionen (ITU) kom i 1984. I 1988 ble det opprettet et europeisk standardiseringsorgan, ETSI (European Telecommunications Standards Institute), som hadde til oppgave å presisere og samordne forståelsen av ITU-rekommandasjonene for ISDN.

De europeiske ISDN-nettverkene er bygd på spesifikasjonene fra ETSI og de første ble offisielt åpnet i 1993 under betegnelsen Euro-ISDN. Alle teleoperatører som har innført Euro-ISDN, tilbyr et felles sett med tjenester og setter samme tekniske krav til terminalutstyret. Også noen land utenfor Europa benytter Euro-ISDN, og dette systemet har blitt en ledende standard for hele verden. I 1995 ble det arrangert en global markering av ISDN som et nytt verdensomspennende telenett. I Norge har ISDN vært i prøvedrift fra omkring 1990 og i ordinær drift fra 1994.

De viktigste ISDN-tjenestene er telefon med avanserte tilleggsfunksjoner, videokonferanse overføringer og rask datakommunikasjon, samt telefaks med kopimaskinkvalitet og spesielle tilknytninger til betalingsterminaler og alarmtjenester. Det tilbys dessuten ISDN-telefoner med ekstra høy lydkvalitet. ISDN gir også tilgang til forskjellige ekstra funksjoner; det er f.eks. mulig å overføre korte skriftlige meldinger mellom terminalene selv om den oppringte abonnenten ikke er til stede.

Utbredelsen av Internett som kom i gang fra midten av 1990-årene dro stor nytte av den kjappe tilgangen med 128 kbit/s (2x64 kbit/s) datarate via ISDN til brukerne. ISDN fikk sitt maksimum av abonnenttall omkring 2002. Da ble etter hvert tilknytningene til Internett erstattet med direktekoplete digitale lokallinjer basert på DSL-teknologi. Utbredelsen senere av mobiltelefoni og av bredbåndstelefoni via Internett har i økende grad tatt over fra telefoni via ISDN. Og tjenesten ISDN-pak, som tilbyr datoverføring ihht. den gamle X.25-standarden fra 1976 vil bli avviklet ved utgangen av 2009.

ISDN-terminalene finnes i mange utgaver fra relativt enkle telefoner med tekstskjerm og alfanumerisk tastatur, til avanserte flerfunksjonsapparater. En vanlig type terminal ble PCer med spesielle ISDN-kort innebygd. I en slik løsning kan PCen fungere både som telefon, telefaks, dataterminal og med passende programvare også som billedtelefon.

ISDN gav mulighet for rask dataoverføring og ble derfor i stor grad også tatt i bruk til sammenkobling av lokale datanett og til fjerntilgang for enkeltbrukere mot lokale datanett; - likedan som for Internett. Tradisjonelle teleterminaler kan også tilkobles ISDN. Tilkoblingen skjer ved hjelp av såkalte terminaladaptere som omformer det gamle utstyrets signaler til ISDN-signaler.

En ISDN-tilknytning inneholder to typer overføringskanaler, B-kanaler ("Brukerkanaler") med kapasitet 64 kbit/s og D-kanaler ("Delta-kanaler") med kapasitet 16 eller 64 kbit/s. B-kanalene benyttes til hurtig overføring av brukerinformasjon, f.eks. tale, datafiler eller bilder. D-kanalen benyttes både til signalering mellom terminalutstyret og nettet når forbindelser skal kobles opp eller ned, og den kan benyttes til pakkesvitsjet dataoverføring med datarate 9,6 kbit/s.

Det tilbys to typer tilknytninger: grunntilknytning (GT) med to B-kanaler og en 16 kbit/s D-kanal, og utvidet tilknytning (UT) med tretti B-kanaler og en 64 kbit/s D-kanal. For en grunntilknytning benyttes vanlig telefonkabel med to ledere (2-tråd) mellom telenettet og en nett-termineringsenhet (NTE) hos abonnenten, mens den interne ISDN-kabelen hos abonnenten må ha minst fire ledere (4-tråd), to for signaler til terminalene og to for signaler den andre veien.

I de europeiske landene har teleoperatørene ssom følge av sine tidligere monopoler ansvaret for installasjonen til og med nett-termineringsenheten, mens den interne installasjonen ble frigitt til ansvar for abonnentene. På den interne kabelen kan det kobles inntil åtte ulike ISDN-terminaler, disse deler bruken av de to B-kanalene. Det kan f.eks. føres to samtidige, vanlige telefonsamtaler på hver sin B-kanal, mens en billedtelefonsamtale normalt bruker begge B-kanalene samtidig. Selv om begge B-kanalene er opptatt, er det mulig å sende tekstmeldinger over D-kanalen. Utvidet tilknytning er først og fremst beregnet på større installasjoner, f.eks. hussentraler og sammenknytning av lokale datanett. Denne tilknytningsformen krever to kabelpar mellom nettet og termineringsenheten hos abonnenten.

Omkring 1995 ble det påbegynt en videreutvikling av ISDN slik at nettet også skulle kunne tilby såkalte bredbåndstjenester, bredbånds-ISDN, B-ISDN. Denne utvikling har imidlertid stoppet opp, som følge av den raske utviklingen i DSL-teknologi og andre teknologier for tilgang til Internettet med bredbånd IP-teknologi. På sikt kan ISDN som en "data-påbygning" til det digitale offentlige telefonnettet ventes å bli avviklet som tjeneste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.