Fra tidlig 1970-tallet ble det klart at det bestående analoge telefonnettet med elektromekaniske sentraler av tekniske og økonomiske årsaker ville bli bygd om til et nytt nett med samtalekoplinger styrt av datamaskiner og overføring av digitalisert tale med 64 kbit/s bitrate. Dersom det også ble innført digital overføring på de lokale abonnentlinjene fra sentralene ut til brukerne, kunne det tilbys svitsjede dataforbindelser med overføringshastigheter som på den tid ble oppfattet som bredbånd.
Grunnprinsippene for ISDN-konseptet ble utviklet frem til 1980, da den første planskissen ble lagt frem av Televerkets forskningsinstitutt. I den videre utviklingen har det norske Televerket, i samvirke med nordiske kolleger, hele tiden spilt en sentral rolle. Et av målene var at ISDN skulle følge en felles internasjonal standard. Den første samlingen med ISDN-rekommandasjoner fra Den internasjonale teleunionen (ITU) kom i 1984. I 1988 ble det opprettet et europeisk standardiseringsorgan, ETSI (European Telecommunications Standards Institute), som hadde til oppgave å presisere og samordne ITU-rekommandasjonene for ISDN.
De europeiske ISDN-nettverkene ble bygd på spesifikasjonene fra ETSI og de første nettene ble offisielt åpnet i 1993 under betegnelsen Euro-ISDN. Alle teleoperatører som innførte Euro-ISDN, tilbydde et felles sett med tjenester og satt samme tekniske krav til terminalutstyret. Også noen land utenfor Europa benyttet Euro-ISDN, og dette systemet var i mange år en ledende standard for hele verden. I 1995 ble det arrangert en global markering av ISDN som et nytt verdensomspennende telenett.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.