kommunikasjonssatellitter

Kommunikasjonssatellitter, også kalt telesatellitter og sambandssatellitter, er satellitter konstruert for overføring av fjernsynsprogrammer, telefonsamtaler, data, bredbåndstjenester og lignende. Det blir i dag benyttet kommunikasjonssatellitter til en rekke spesialområder.

Faktaboks

uttale:
kommunikasjˈonssatellitter

Typer

Kommunikasjonssatellitter kan være passive eller aktive. De passive, for eksempel ballonger, gjør ikke annet enn å reflektere signaler fra bakken og er meget enkle. En ulempe er den lave styrken i de reflekterte signalene.

De aktive satellittene har mottagere og sendere, slik at signalene som går ut fra satellittens retningsstyrte antenner, er forsterket. Aktive kommunikasjonssatellitter har derfor vist seg mest effektive, spesielt om de plasseres i geostasjonær bane fordi kontinuerlig tjeneste her kan oppnås ved et minimum antall satellitter og uten spesielle krav til bevegelse av jordstasjonenes antenner.

Betydning

Kommunikasjonssatellitter er i utstrakt bruk gjennom nasjonale, internasjonale eller rent kommersielle systemer.

Maritime kommunikasjonssatellitter betjener skip i handelsflåten, der norske skipsterminaler har en betydelig del av verdensmarkedet, og systemer for kommunikasjon mellom fly og bakke er på vei inn.

Direktesendende kringkastingssatellitter for direkte kringkasting av fjernsynsprogrammer til husstander med individuelle parabolantenner har vært benyttet i mange år, og som en følge av satellittenes retningsstyrte antenner og forholdsvis høye sendereffekt kan parabolantennene på bakken ha diametre ned til under én meter.

Digital satellittradio er blitt vanlig, det samme er rene dataoverføringssatellitter, bredbåndstjenester, globale satellittsystemer for mobiltelefoner og naturligvis militær satellittkommunikasjon. Slike systemer vil ofte bestå av mange satellitter i lave eller middelhøye baner med stor inklinasjon for å dekke områder også langt nord og sør for ekvator.

Satellittkommunikasjon er den sektoren innen kommersiell romvirksomhet som utvikler seg hurtigst med best avkastning. Den årlige omsetning på verdensbasis hadde nådd ca. 80 milliarder dollar i 2004. Levetiden for satellittene er økende, og var oppe i ca. 15 år i 2005.

Kapasitet

Behovet for satellittjenester er etter hvert blitt så stort at antall satellitter i geostasjonær bane enkelte steder er i ferd med å bli et problem på grunn av elektronisk interferens. Problemet løses ved overgang til høyere frekvenser sammen med bruk av høyeffekt-punktstråler til geografisk begrensede områder og/eller bygging av større satellitter med flere antenner.

Fordelingen av plass i geostasjonær bane foretas av Den internasjonale teleunion, og er vanskelig både fordi den generelle etterspørsel er stor og fordi land som ligger langs ekvator, har fremmet krav om prioritert plass. Vanskeligheten er størst for satellitter som betjener Europa og Nord-Amerika.

På sikt vil også tilstedeværelsen av romsøppel føre til et rent plassproblem i de mest brukte jordbanene.

Historie

Det første forslaget om bruk av aktive kommunikasjonssatellitter i geostasjonær bane ble lansert av den britiske science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke i 1945. I 1955 skisserte den amerikanske forskeren John R. Pierce ved Bell Laboratories kravene til et kommunikasjonssatellittsystem.

I romalderen var den amerikanske ballongen Echo 1, som ble skutt opp i 1960, den første eksperimentelle, passive kommunikasjonssatellitten. Den første aktive satellitt var SCORE som ble skutt opp i 1958, og som var en en såkalt repeteringssatellitt. Første satellitt som var aktive i sann tid, det vil si umiddelbar retur av mottatte signaler, var Telstar 1, som ble skutt opp i 1962. Den første aktive satellitten i geostasjonær bane var Syncom 3, som ble skutt opp i 1964. Den første kommersielle kommunikasjonssatellitten var Early Bird, som ble skutt opp 1965.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg