En database er et arkiv der data lagres på elektroniske medier og gjøres enkelt tilgjengelig for autoriserte brukere gjennom særskilte programmer (databaseapplikasjoner).

Databasen består av én eller flere tabeller, som er delt i felter (f.eks. navnefelt; adressefelt; felt for telefonnummer) og poster (f.eks. Adam Adamson; 1500 Bygda; 23242526). Når en tabell gjengis som en liste, danner feltene hver sin kolonne og postene hver sin rad.

Flere relaterte tabeller brukes der man ikke ønsker at informasjon skal gjentas unødig (relasjonsdatabase). For eksempel behøver ikke en klasseliste inneholde annet enn navn, når en annen tabell, elevlisten, inneholder både navn og adresse. Da er det tilstrekkelig at feltet navn i klasselisten viser til det samme feltet i elevlisten.

Fremveksten av multimedie-teknologi har gjort det mulig å lagre objekter som lyd, video og grafikk i databaser. Dette forandrer imidlertid ikke på den grunnleggende logiske oppbygningen i tabeller.

Tilgang til databasen skjer gjenom et databasesystem (databasehåndteringssystem, DBMS). Databaseadministratoren kan opprette databaser og endre strukturen i eksisterende databaser ved hjelp av databasesystemets datadefinisjonsspråk (DDL). Uttak og oppdatering av data skjer ved databasesystemets datamanipuleringsspråk (DML), tilrettelagt for brukeren gjennom databaseapplikasjonens grafiske grensesnitt. Ulike brukergrupper kan ha tilgang til deler av databasen gjennom tilpassede utsnitt (view). Blant vanlig brukte databasesystemer er Oracle, Access og DB2. 

Databaseapplikasjonen kan gi brukeren tilgang til informasjonen i databasen på forskjellig vis:

Sammensatte tabeller kan vise informasjon fra flere tabeller samtidig.

Et skjema kan vise felter knyttet til én eller flere poster fra én eller flere tabeller.

En spørring (eng. query) kan avgrense en delmengde i databasen, som vises enten som tabell eller skjema.

En rapport kan sammenfatte mer kompliserte operasjoner (bl.a. beregninger). Rapporten kan vises på skjerm eller skriver, eller kan sende data til andre programmer, for eksempel et regnearkdokument. Kan bygge direkte på en tabell, eller på en avgrensning definert av en spørring.

Fritekstsøk kan utføres gjennom spesielle algoritmer på egne fritekst-databaser som inneholder ustrukturert informasjon. En internasjonalt kjent norsk algoritme for fritekstsøk er SIFT (Søking I Fri Tekst) fra Statens Datasentral a.s.

En databaseapplikasjon kan gjerne kjøres på en annen datamaskin enn selve databasen. Flere populære databaseprogrammer for personlige datamaskiner er i stand til å gi tilgang på fjerntliggende databaser i standardformater (som SQL; Structured Query Language), og til logisk å kople sammen tabeller fra ulike maskiner. Man kan for eksempel ha en sentral bedriftsdatabase med oversikt over samtlige kunder, og avdelingsvise databaser på andre maskiner, med supplerende informasjon til de sentrale tabellene.

I visse tilfeller er det ikke hensiktsmessig at alle brukere har tilgang til den samme databasen hele tiden. Da arbeider man mot hver sin kopi av den originale databasen. Med regelmessige mellomrom, for eksempel hver natt, samstemmes originalen og kopiene. Dette kalles gjerne dupliserte databaser.

Fra slutten av 1980-årene er oppslagsverk blitt distribuert på CD-ROM. Dette er spesielle databaser integrert med databaseapplikasjoner der hypertekst gir muligheter for å søke opp informasjon; man hopper direkte til relaterte oppslag ved å klikke på uthevede ord i en tekst.

Internett-alderen har medført at databasenes rolle er blitt kraftig utvidet, siden ethvert større nettsted struktureres av en database, og tilbyr tjenester basert på et digitalt arkiv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.