ADSL

ADSL er en transmisjonsmetode for å øke overføringskapasiteten på eksisterende kobberkabler i abonnentnettet for telefoni (bredbånd).

ADSL utnytter de store investeringene som Telenor i monopoltiden la ned i samfunnets abonnentnett for telefoni, og var i 2009 det mest utbredte systemet for å gi bredbåndforbindelser til boliger. Hovedanvendelsen er tilgang til Internett.

ADSL utnytter frekvensområdet som ligger over båndet som benyttes for den opprinnelige tjenesten, analogtelefoni eller ISDN. Det etableres to kanaler for datastrømmer, en for overføring til abonnenten (nedstrøms) og en for overføring fra abonnenten (oppstrøms). Kapasiteten i de to retningene kan gjøres forskjellig (asymmetrisk), og det er ofte ønskelig med størst kapasitet nedstrøms siden systemet brukes mye til nedlasting fra Internett. Frekvensene som kan utnyttes er gitt av egenskaper for kabelen, hovedsakelig bestemt av kabellengde og kabeltype. De to datakanalene kobles inn på abonnentlinjen parallelt med telefonen. Det betyr at om det skulle være feil på ADSL-forbindelsen, så vil telefontjenesten ikke være påvirket så lenge selve kabelforbindelsen er uskadet.

Den realiserbare datahastigheten for en abonnent er avhengig av egenskapene for den kabelen som abonnenten er knyttet til, først og fremst kabeltype og lengden til sentralen.

I Norge kom lanseringen av ADSL tett etter Telenors utrulling av ISDN nådde maksimum ved årtusenskiftet. I august 2001 hadde Norge 7000 ADSL-abonnenter. Ved utgangen av 2008 var registrert i alt rundt 930 000 bredbåndsabonnementer til private og 135 000 til bedrifter. Utviklingen av fri konkurranse for teletjenester medførte at myndighetene krevde likeverdig tilgang for alle teleleverandører til å bruke de bestående abonnentlinjene i telefonnettet ("Local Loop Unbundling", LLUB).  

Siden 2000-tallet har abonnentkablene nærmest sentralene blitt erstattet av fiberoptikk-kabler med høg overføringskapasitet frem til utplasserte kiosker, slik at lengden på koppertrådene videre frem til abonnentene kan reduseres.

Det ble også utviklet andre systemer av lignende type (DSL), se SDSL, SHDSL og VDSL.