Internetts historie begynte i 1960-årene med en rekke forsøk på å utvikle standarder, såkalte protokoller, for sammenkobling av datamaskiner over lengre avstander. Tidligere former for oppringt samband gav svært dårlig utnyttelse av linjekapasiteten. Hver sammenkobling la beslag på en telefonlinje - det blir som å ha en vei der bare én bil har lov til å kjøre om gangen.

Det første suksessfulle pakkesvitsjede nettverket, der data stykkkes opp i biter slik at mange datastrømmer kan passere i nettverket samtidig, var ARPANET fra 1969. Pakkesvitsjing er selve grunnprinspippet i moderne dataoverføring.

Det var flere konkurrerende standarder på markedet, men protokollsettet TCP/IP ble gradvis det dominerende. To av utviklerne bak TCP/IP, Vinton G. Cerf og Robert E. Kahn, lanserte i 1974 begrepet «Internett» for å beskrive hvordan standarden kunne brukes til å knytte sammen nettverk av nettverk på en veldig fleksibel og effektiv måte.

Internett og World Wide Web slo i 1990-årene gjennom som den dominerende form for kommunikasjon mellom datamaskiner, óg mellom mennesker. 

Noen viktige hendelser i Internetts historie Forstørr Forminsk

  1. 1969

    ARPANET settes i drift. Fire amerikanske universiteter blir koblet sammen: Universitetet i Los Angeles, Universitetet i Santa Barbara  Universitetet i Utah og Stanford Research Institute.

  2. 1971

    Filoverføring mellom datamaskiner blir mulig via File Transfer Protocol (FTP).

  3. 1972

    Det første e-post-programmet tilpasset ARPANET blir raskt den mest populære tjenesten i nettverket.

  4. 1973

    Norge blir det første land utenfor USA som blir tilknyttet ARPANET.

  5. 1973

    Kommunikasjonsprotokollen TCP/IP lanseres.

  6. 1973-1975

    Ethernet utvikles ved Xerox Parc.

  7. 1974

    Betegnelsen "Internet" brukes første gang av Vinton G. Cerf og Robert E. Kahn.

  8. 1978

    Det første BBS (Bulletin Board System) lanseres.

  9. 1978

    Det norske universitetsnettverket UNINETT lanseres.

  10. 1981-1983

    ARPANET-protokollen NEC erstattes gradvis av TCP/IP.

  11. 1988
  12. 1991

    Gopher, en forløper for www, lanseres.

  13. 1993

    www og http blir gjort almennt tilgjengelig, og den første nettleseren Mosaic lanseres.

  14. 1994

    Den første store nettbutikk, amazon.com, lanseres.

  15. 1995

    Nettleseren Netscape Navigator lanseres, og traffikken på nettet eksploderer nesten over natten.

  16. 1998

    Google lanseres og dytter raskt til side andre søkemotorer.

  17. 2001

    Wikipedia lanseres.

  18. 2001

    Dotcom-boblen sprekker.

  19. 2004

    Facebook lansers i USA. To år senere åpnes siden for alle brukere over 13 år, og blir raskt en av de mest besøkte nettsidene på Internett.

  20. 2004-2011

    En rekke sentrale sosiale medieplatformer lansers, blant annet:

    • Flickr (foto, 2004)
    • YouTube (video, 2005)
    • Twitter (kortmeldinger, 2006)
    • Tumblr (blogger, 2007)
    • Instagram (foto, 2010)
    • WhatsApp (telefon/chat, 2010)
    • Snapchat (bildemeldinger, 2011)
  21. 2012

    IPv6 lanseres.

Det teknologiske grunnlaget for Internett ble lagt i et DARPA-prosjekt (den gang "ARPA") i annen halvdel av 1960-årene. Målet var å utvikle et effektivt datatransportnett for tilgang til de store databehandlingsanleggene ved universiteter som DARPA hadde sponset (se tidsdeling).  Et viktig prinsipp som skulle utvikles var at nettverket skulle være robust ved feilsituasjoner. Det skulle ikke være et sentralt kontrollpunkt for nettverket, men flere autonome sentra som skulle kunne kommunisere selv om noen linjer eller sentrale enheter falt ut.

Løsningene for kommunikasjonen bygde på et nytt konsept kalt pakkesvitsjing, som delte utgående meldinger opp i et antall mindre pakker som alle fikk samme adresse. Pakkene skulle selv finne veien gjennom nettet, gjerne forskjellige veier, før de ble samlet igjen ved målet. Et slikt system ville kunne tilpasse seg situasjoner hvor deler av nettet var ute av funksjon i korte eller lengre perioder, slik også andre telenettverk fungerer.

Arbeidet startet med å koble sammen institusjoner som utførte forskningsarbeid for det amerikanske forsvaret. De første fire nodene («knutepunktene») ble koblet sammen i desember 1969, og nettet fikk navnet ARPANET. Etter ett år var antall noder vokst til 13, og økte til ca. 50 i 1975. To av disse var utenfor USA: én ved University College of London og én ved NORSARKjeller. Hele ARPANET ble overvåket og styrt fra et kontrollsenter hos Boston-firmaet Bolt, Beranek and Newman (BBN), som hadde stått sentralt i utviklingen av pakkesvitsjene.

De første nett-tjenestene kom på plass i denne perioden – først fjernpålogging og noe senere (1976) filoverføring (via FTP) og elektronisk post. DARPA overlot til de deltakende institusjonene å utvikle programvare for vertsmaskinene, og slik fikk Internett allerede fra første stund av et klart «dugnadspreg».

I første halvdel av 1970-årene begynte også utviklingen av de første lokalnettene, og det ble klart at man ville få behov for en teknologi som kunne koble lokalnett sammen (internetting). For å knytte ulike nett sammen måtte det bygges portnere («gateways») som kunne rute (ta imot og videresende) informasjon til globale adresser og håndtere forskjellige pakkestørrelser. I tillegg ville man trenge en mer fleksibel og robust transportprotokoll enn den som ble benyttet i ARPANET. Dette gav støtet til utviklingen av TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol), som er basis for dagens Internett.

De første TCP/IP-forsøkene fant sted i 1975, og i løpet av de neste årene ble protokollen kontinuerlig forbedret og utvidet med støttefunksjoner for et bredt spekter av tjenester. Berkeley-universitetet, som hadde kontrakt med DARPA om videreutvikling av AT&Ts UNIX-system, bygde TCP/IP inn i selve operativsystemet, som etter hvert ble stilt gratis til disposisjon for alle universiteter både i USA og Europa. Det samme skjedde med operativsystemer fra andre store leverandører.

TCP/IP fikk etter hvert en så sentral posisjon at DARPA besluttet å innføre den som standardprotokoll i ARPANET. Dette arbeidet var ferdig i begynnelsen av 1983. Resultatet ble «et nett av nett» kalt INTERNET, også dette overvåket, vedlikeholdt og administrert av BBN. Alle tilkoblinger måtte fortsatt godkjennes av DARPA.

Svært mange ønsket å koble seg til INTERNET, men DARPA satte som betingelse at nettet skulle brukes til ikke-kommersielle formål, i første rekke forskning. Begrepet «forskning» ble imidlertid brukt i svært generell betydning, og etter hvert kunne både offentlige institusjoner, universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og private bedrifters forsknings- og utviklingsavdelinger koble seg til. Dette skjedde gjerne ved at et lokalnett ble tilkoblet eksisterende rutere, eller via egne rutere og leide linjer til nærmeste ruter i INTERNET. Slik ble INTERNET stadig utvidet, og fikk etter hvert en nokså uoversiktlig infrastruktur uten klare grenser og sentral styring. De ulike delene ble betalt og drevet av et utall organisasjoner på mer eller mindre frivillig basis.

I 1986 tok National Science Foundation (NSF) i USA på seg ansvaret for å drive et høyhastighets stamnett (backbone) som skulle knytte sammen de fem nyetablerte supermaskinsentrene i USA. Romfartsorganisasjonen NASA tok ansvaret for et tilsvarende nett. Disse nettene ble koblet sammen med egnede rutere og hadde forgreninger til Europa. Etter hvert ble den gjenværende delen av ARPANET overflødig: Det ble rimeligere og mer effektivt å benytte rutere og faste linjer med stor kapasitet. Mot slutten av 1980-årene ble derfor ARPANET faset ut, og dermed forsvant også INTERNET – det nettet som var blitt overvåket av BBN og kontrollert av DARPA. I stedet kom et raskt voksende konglomerat av nett og rutere kalt Internett, definert som et nett av samtrafikkerende, TCP/IP-baserte datanett. Dette Internett hadde ingen overordnet struktur, og hadde mange eiere og driftsorganisasjoner.

I begynnelsen av 1990-årene ble Internett åpnet for kommersiell bruk, og ble straks et forretningsområde preget av intens aktivitet. Over hele verden begynte private selskaper å selge Internett-abonnementer til firmaer og privatpersoner, abonnementer som kombinerte oppkoblingsmuligheter med et bredt spekter av tjenester: elektronisk post, World Wide Web, nyhetsformidling, nettprat (chat) og mye mer. Varebestilling og banktjenester ble også mulig, og stilte helt nye krav til sikkerhet på nettet. En del tvilsomme informasjonstilbud, som nazistisk propaganda, grov pornografi og ulovlig fildeling, har ført til krav om regler for hva som gjøres tilgjengelig, og en rekke opphavsrettslige tvistemål har oppstått (se egen artikkel om Internett - rettslige forhold).

Antallet brukere økte eksplosivt, særlig etter at World Wide Web-tjenesten slo gjennom 1993–94, og mange firmaer så raskt mulighetene for å bruke Internett til å markedsføre sine produkter. Reklame ble derfor et fast innslag på Internett. I den vestlige verden ble det raskt vanlig at private husstander har tilgang til Internett. Skoler, internettkafeer og bibliotek sikrer tilgang til dem som ikke har det hjemme eller på jobb.

Fra slutten av 1990-årene skjedde det en konvergens mellom Internett, kringkasting og telefoni, og grunnsteinene legges for å samordne alle disse tilbudene i et felles nett underlagt Internett-protokollen (IP). I 2005 hadde flere titalls tusener norske hjem IP-telefon i stedet for fast telefon, og flere operatører tilbød “trippelnettjenester”, der én bredbåndsforbindelse ga tilgang til Internett, telefoni og tv med video på forespørsel. Mange radiostasjoner verden over kringkastet samtidig over Internett. Gjennomslagskraften var noe hemmet av mangel på interesse for spesialiserte mottakere.

Mobiltelefoner tilbyr typisk tilgang til datakommunikasjon og Internett, både ved å formidle data til PC, og ved spesialiserte Internett-tjenester over WAP-protokollen. Lanseringen av de såkalte 3G og 4G-mobilnettene gjorde avanserte mobiltelefoner (smarttelefoner) til fullverdige internetterminaler, og innlemmer også PC-kort som gir PC-en kontinuerlig internettilgang gjennom den mobile datatjenesten.

Forestillingen om Internett som det universelle nettverket har også satt fart i spekulasjoner rundt nye tjenester der alle slags apparater skal kunne styres over en internettforbindelse. Man har forestilt seg kjøleskap som man kan fjernspørre fra butikken hvor mye melk som er igjen, eller programmere til å bestille matvarer slik at de kan stå klare til henting når du ankommer butikken. 

Mot slutten av 1990-årene ble Internett gjenstand for overspekulasjon, og verden var vitne til en «dotcom-boble» (etter det mye brukte URL-suffikset .com). Nye selskaper som skulle tjene store penger på Internett dukket opp som paddehatter, og ledende aktører innen alt fra tele til energiforsyning spådde at Internett ville revolusjonere hele næringslivet. Mange av disse «dotcom-selskapene» ble børsbobler, og ga gründerne til dels gode gevinster, helt til de sprakk, mange i 2001. Denne tilbakegangen påførte hele IT-bransjen økonomiske problemer som man først begynte å komme over i 2004. 

Fremtidsutsiktene for Internett mot slutten av 1990-årene gjorde at to problemstillinger virket særdeles akutte. Den ene gjaldt tilgangen på IP-adresser – man anslo at det i 2020 ville være behov for rundt 100 IP-adresser for hvert menneske på jorden – den andre gjaldt ordninger for å prioritere mellom ulike tjenester.

For å løse dette problemet startet standardiseringsorganisasjonen for Internet, IETF, arbeid med en ny versjon av Internett-protokollen kalt IP versjon 6. Dette arbeidet ble fullført omkring 1998, men denne protokollen ble ikke tatt mye i bruk de første årene, blant annet fordi begge utfordringene langt på veg lot seg løse innenfor rammen av IP versjon 4. Tilgangen på IP-adresser er til dels løst gjennom utstyr som deler ut midlertidige IP-adresser i avlukkede segmenter, mens tjenesteprioritering (også omtalt som «tjenestekvalitet» eller «quality of service») lar seg løse gjennom ordninger som identifiserer hva som må overføres. Tjenester som tale, lydmeldinger, videokonferanser og radio får prioritet over tjenester som gjerne kan vente litt, som e-post, filoverføringer med mer.

En felles lansering av IP versjon 6 ble gjennomført 6. juni 2012, Denne dagen ble kalt World IPv6 Launch.

  • Abbate, Janet. Inventing the Internet. MIT Press, 1999.
  • Haraldsen, Arild. 50 år – og bare begynnelsen: Norsk IT-, tele og Internett-historie gjennom 50 år. Oslo: Cappelen, 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. januar 2010 skrev Halvor Bothner-By

Det kan hevdes at ARPANET og TCP/IP ble den seirende variant (hvorfor det, egentlig?) blant mange operative datanett konstruksjoner i 1960- og 70-årene, særlig innen flyselskaper, bankkjeder og annen desentralisert næringsvirksomhet, og også innenfor forskning. Prinsippene med oppdeling/fragmentering av meldinger, alternative overføringsveier og kontrollprosedyrer/protokoller var i bruk allered i de tidligere fjernskrivernettverkene, endog i de gamle telegramnettene. ARPA-nettet og de liknende datanettene bygde på den situasjonen at de nye minidatamaskinene nå hadde fått kapasitet til å utføre effektiv pakkesvitsjing (ofte tidligere kalt "store-and-forward). Allerede i 1968 hadde det amerikanske selskapet GEISCO plassert kommunikasjonsnode i bl.a. i Oslo, som kunne nås via telefonnettet i Televerkets nye "Dateltjeneste". Dette gav tilgang til både epost og oppslag i aktive databaser for markeder og annen informasjon. Men den grafiske teknologien var svært mye enklere enn vi kjenner i dag, det var kun tall og tegn som kunne formidles.Datalinjen med 9600 bit/s hastighet fra USA til ARPAs seismiske innsamlingssentral på Kjeller utenfor Oslo ble i 1973 etter avtale med Forskningsrådet og Televerket koplet over til en terminalnode der. Kun meget få brukere hadde i praksis adgang, det var kun enkelte ved Universitetet i Oslo og noen via en fjernskriverforbindelse over til nabobbygget for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Televerkets eget forskningsinstitutt (TF) deltok fra 1976 i eksperimenter med pakkesvitsjing over telesatellitt, med en 48 kbit/s linje til den nordiske satellittjordstasjonen ved Tanum i Sverige.I perioden 1970-72 ble det ved TF sammen med partnere laget et lite pakkesvitsjet prøvenett med 3 noder basert på maskinen SM4 fra Kongsberg Våpenfabrikk. TF fikk fra 1973 oppdraget fra Den internasjonale teleunionen (CCITT)å lede arbeidet med en standard for pakkesvisjing, som førte frem til rekommendasjonen X.25 som ble vedtatt i mars 1976. Standarden fikk enorm global utbredelse i næringsliv og forvaltning, inntil TCP/IP gradvis vant frem fra 1990-årene. Fra 1976 utviklet TF en egen pakkesvitsjet X.25-basert prøvetjeneste NORPAK, som ble knyttet til en rekke kommersielle tilsvarende nett i andre land. Dette ble senere utbygd til tjenesten DATAPAK. Samarbeide med universitetene i Norge førte til opprettelsen av deres felles UNINETT, som kom i sammen med de nordiske universiteter i NORDUNET. Herfra utviklet det seg solid tilgang for et stort antall brukere i hele Norge til det voksende og stadig mer kommersielle Internettet.

16. november svarte Ola Nordal

Takk for innspill. Jeg håper å etter hvert kunne få på plass en egen artikkel om Internetts historie i Norge.
Hilsen Ola, fagansvarlig for IT-historie

10. mai 2012 skrev Trond Ulseth

Er ingen ekspert på IPv6, men det er klart av flere deler av denne artikkelen bør oppdateres fordi IPv6 nå er i ferd med å bli lansert i Norge, se http://telenor.com/no/nyheter-og-media/artikler/2012/hvorfor-ingen-egentlig-bryr-seg-om-ipv6-enda/.Addressestrukturen for IPv6 må også beskrives.

14. mai 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Trond. Takk for at du sier fra om dette. Vi skal snart få gjort en restrukturering og omkategorisering av de 700++ artiklene som ligger på IT per i dag, og da vil vi også få på plass noen nye fagansvarlige etterhvert. Jeg fører opp forslaget ditt til oppdatering på listen, og så håper at vi får utbedret denne og andre artikler om ikke lenge.Alt godt fra Georg

17. september 2013 svarte Trond Ulseth

Det er mulig jeg er utålmodig. Et leksikon bør reflektere viktige trekk i utviklingen. Et slikt trekk er lanseringen av IPv6. Har derfor sendt inn forbedringsforslag der det er tatt med litt om IPv6.

17. september 2013 svarte Erik Dyrhaug

Jeg er enig i dine kommentarer her Trond,og jeg har nå publisert forbedringsforslaget ditt. Takk for bidrag! Men det Georg skrev i fjor er fortsatt sant: Vi trenger en større restrukturering av fagområdet og noen nye fagansvarlige som vil ta på seg oppgaven med å oppdatere artiklene.Vennlig hilsen, Erik i redaksjonen.

16. november svarte Ola Nordal

Jeg er nå i gang med å ta fatt i dette. Vennlig hilsen Ola som har blitt fagansvarlig for IT.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.