INMARSAT

Illustrasjon av satellittbanene til INMARSAT sine kommunikasjonssatellitter. De fleste går i geostasjonær bane.
INMARSAT-satellitter
Lisens: CC BY SA 3.0
Satellittantenner på taket av INMARAT sin norske avdeling i Ålesund.
Satellittantenner
Lisens: CC BY SA 3.0
Typisk illustrasjon av satellittkommunikasjons-antenner på et offshorefartøy.
Skipsantenner
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

INMARSAT er et britisk telekommunikasjonsselskap som leverer telefoni- og datatjenester over hele verden basert på geostasjonære satellitter. Hovedkontoret ligger i London.

Faktaboks

Også kjent som

INMARSAT stod opprinnelig for International Maritime Satellite Organization; nå står det for International Mobile Satellite Organization

Historikk og eierskap

INMARSAT ble etablert 1979 som en interstatlig organisasjon med utspring i den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO). Formålet var å drive et globalt, kommersielt satellittsystem for kommunikasjon mellom stasjoner på land og skip, samt installasjoner til havs. Fra 1990 også kommunikasjon med fly. En viktig del av dette var å bidra til bedre sikkerhet til sjøs, og IMMARSAT har senere vært en viktig del av Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS). Organisasjonen hadde 86 medlemsland, deriblant Norge, som spilte en aktiv rolle i opprettelsen. I 1999 ble selskapet privatisert. Høsten 2000 ble Telenor, gjennom datterselskapet Telenor Satellite Services AS, største enkeltaksjonær i Inmarsat Ventures Limited, holdingselskapet til satellittoperatøren INMARSAT. Blant de øvrige hovedaksjonærer var Lockheed Martin, British Telecom, France Telecom, Deutsche Telecom og Telstra. I juni 2005 ble selskapet notert på børs i London. Omsetningen i 2014 var 1,28 mrd. dollar.

Hovedkontoret for den norske delen av INMARSAT ligger i Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) i Ålesund.

Tjenester og satellitter

Selskapet er verdens største mobile satellittoperatør med tilnærmet global dekning – med unntak av polare strøk, med breddegrader over ca. 75º. INMARAT driver sine tjenester ved hjelp av 14 geostasjonære satellitter som sender i L-, Ka- og S-båndene. Første satellitt ble skutt opp i 1990, og var av typen Inmarsat-2 (I-2). Senere har moderniserte satellitter av type 3 og 4 bedret kapasiteten og tjenestetilbudet. De siste satellittene som er tatt i bruk kalles Global Express (GX), og den første (GX1) kom i drift i 2013. Basert på disse satellittene leverer INMARSAT nå bredbåndstjenester til over 10 000 skip på verdenshavene. I tillegg til satellittene er det 15 bakkestasjoner, som alle opereres via et kontrollsenter i London. INMARSAT samarbeider med Space Norway om to nye satellitter i høye elliptiske baner (GX10A & GX10B), for dekning og bredbåndstjeneste i Arktis fra 2022.

INMARSAT leverer en rekke forskjellige tjenester. På skip er en tjenestefamilie som kalles Fleet mye brukt til både tale og bredbånd datatjenester. Dette er tjenester som krever relativt store og gyrostabiliserte parabolantenner om bord på skipene. Standard-C er en enklere tjeneste med mindre og faste antenner for lavhastighets meldingstjenester, teleks og e-post.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg