GSM, et digitalt mobiltelefonsystem utviklet i Europa av televerkenes organisasjon CEPT (nå ETSI).

I de nordiske land har GSM avløst det nordiske mobiltelefonsystemet NMT, som var et analogt system. De to systemene fungerte i hovedsak på samme måte (se mobiltelefon), men nyere digital teknologi gir utslag i at talekvalitet og sikkerhet mot avlytting er bedre i GSM. Videre gir GSM tilgang til ISDN samt mulighet for dataoverføring og å sende korte tekstmeldinger (SMS), også når mobilterminalen er opptatt i samtale. Mobilapparatene i GSM er relativt rimelige, og systemet kan benyttes på tvers av landegrensene i Europa, Asia, Australia og nå også i Nord-Amerika. (Se også WAP).

Overføringssystem, tjenester

Innføringen av nye tjenester i GSM i forhold til de analoge mobiltelefonsystemene skyldes det avanserte signaleringssystemet. Et spesielt overføringssystem, CCITT signaleringssystem nr. 7, benyttes mellom enhetene i svitsjesystemet og mellom svitsjesystemet og basestasjonsystemet, mens signaleringen over radiostrekningen er basert på såkalt ISDN abonnentsignalering DSS1. Bruk av avansert digital teknologi over radiostrekningen er hovedårsaken til forbedret talekvalitet. Det benyttes bl.a. digital modulasjon (Gaussian Minimum Shift Keying, GMSK), adaptiv kanalutjevning og feildetekterende/feilkorrigerende koding. I tillegg benyttes talekoding, noe som bidrar til at frekvensspekteret blir godt utnyttet.

GSM er vidreutviklet med inkludering av pakkesvitsjet dataoverføring (GPRS og EDGE). EDGE gir størst datarate.

Den opprinnelige talekodingalgoritmen er kalt Full-rate (FR). Senere ble det utviklet en Halv-rate (HR) algoritme som gir mulighet for flere brukere i et område. Dette er viktig i områder der det er mange brukere. Talekvaliteten for disse kodekene er dårligere enn kvaliteten for telefoni i fastnettet. Det ble derfor utviklet en ny kodek, Enhanced Full Rate (EFR) som gir en talekvalitet som er likeverdig med kvaliteten for telefoni i fastnettet. I HR-modus kan bedre talekvalitet oppnås  enn det HR-kodeken kan gi, dersom AMR-kodeken som ble utviklet for UMTS tas i bruk.

Dekning

For at en basestasjon og et mobilapparat skal kunne operere synkront, må avstanden mellom dem være mindre enn 35 km. Dette setter en øvre grense for dekningsområdet til en basestasjon. Videre vil små dekningsområder for de enkelte basestasjoner gi bedre utnyttelse av frekvensbåndene. Basestasjonene må dermed ligge relativt tett, særlig i områder med stor trafikktetthet.

GSM-systemet var i utgangspunktet tildelt frekvenser i 900 MHz området. Kapasiteten i dette båndet er stedvis fullt utnyttet, og et nytt system, GSM-1800, er kommet i tillegg. GSM-1800 utbygges i første rekke i sentrale strøk. Det er mulighet for å ha tilgang til begge systemene samtidig ved å benytte såkalt to-bånds telefon (dual band).

I Nord-Amerika benyttes frekvenser i 1900-MHz området. Det finnes også telefoner som opererer på dette båndet i tillegg til 900 og 1800 MHz-båndene (trippelbånd).

Historie

Utviklingen av GSM startet 1982 i en arbeidsgruppe (GSM – Groupe Spécial Mobile) nedsatt av CEPT (den europeiske post og telekomité), og 1987 underskrev 13 europeiske land en avtale hvor de forpliktet seg til å bygge ut GSM-nett i henhold til utarbeidede spesifikasjoner. Arbeidet ble videreført av ETSI. I Norge ble GSM-systemet satt i kommersiell drift i 1993 med atskilte nettverk hos to operatører: Telenor Mobil AS og NetCom GSM AS. 

Utbredelse

I 1999 passerte antallet GSM mobiltelefoner i Norge antallet faste telefoner og på verdensbasis var det 1 milliard mobilabonnenter i 2004 . Det er nå flere selskaper i Norge som tilbyr abonnement. Alle kjøper nettkapasitet fra Telenor og NetCom, som foreløpig er de eneste med eget mobilnett i Norge. GSM er tatt i bruk i de fleste land i Europa og også i en rekke land i andre deler av verden, inklusive USA.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 26.03.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Telenett

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.