tresking

Korn høstes inn med skurtresker, som skiller korn eller frø fra strået.
Tresking av hvete
Av /NTB scanpix.
To menn tresker med sliul på Hadeland Folkemuseum.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Tresking er det å skille korn eller frø fra strået. Tresking omfatter i moderne landbruk også prosessene med skjæring av stående, modent korn og rensing av kornet ved hjelp av skurtresker.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt ‘trampe på’

Historikk

Tradisjonelt ble det i Norge brukt et treredskap i to deler forbundet av vidje eller tau: sliul (sluggu), som ble slått mot aksene liggende på låvegulvet til kornet løsnet. Gjennom flere arbeidskrevende prosesser ble så kornet skilt fra agner og strå eller halm og renset.

Under det store hamskiftet i bondesamfunnet på 1800-tallet ble hele denne langsommelige prosessen integrert og mekanisert med treskeverket, drevet av motorkraft.

I det gamle bondesamfunnet var treskeverket eiet og drevet av et treskelag, og treskeverket ble flyttet fra gård til gård der medlemmene i treskelaget fulgte med. Selve skjæringen og bindingen av kornet foregikk ennå manuelt, men etter hvert ble det på basis av slåmaskinen utviklet selvbindere som var mye utbredt før og like etter andre verdenskrig.

Selvbinderen, som og både kunne være dratt av hester eller traktor, ble et teknologisk mellomspill før den selvgående skurtreskeren tok over. Her er alle prosessene, fra kornet skjæres av et skjærebord med kniver, til halm og agner drysser ut og kornet samles i en stor lagertank, mekanisert og automatisert under én førers ledelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg