Antemensale er en plate som enten er laget av tre med malte motiver eller metall med motiver i relieff (repoussé).
En antemensale danner forsiden av et alterbord i en kirke. De fleste antemensaler er rektangelformet.
En alternativ betegnelse som blir benyttet i Norge, er frontale eller alterfrontale. Alterforstykke er en annen betegnelse.
Antemensale, datert cirka 1300, fra Nes kirke, Luster, nå i Bergen Museum.
I motsetning til en antemensale er et antependium et tekstilt forheng som henger ned foran alterbordet.
Billedflaten i en antemensale er som regel inndelt i et midtfelt med et hovedmotiv, som ofte forestiller Jesus Kristus som Majestas Domini (den tronende Jesus Kristus). Sidefeltene har motiver som fremstiller apostler, og motiver fra evangeliene.
Norske antemensaler har gjerne Maria med barnet som hovedmotiv og helgener og deres martyrier som motiver i sidefeltene. Korsfestelsen av Jesus Kristus er også vanlig som hovedmotiv.
Det finnes antemensaler uten et dominerende motiv i midtfeltet.
Antemensale i drevet gull med innlagte edelstener, repoussé, 120x177,5 cm, fra katedralen i Basel. Datert cirka begynnelsen til midten av 1000-tallet. Nå i Musée de Cluny, Paris. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
De eldste antemensalene i europeisk kirkekunst er laget av stein og tidfestes til tidlig kristen tid, fra og med 400-tallet.
På 900-tallet inkluderte man tre som materiale. Antemensalene av tre ble kledd med plater av kobber som ble overtrukket med et tynt lag av gull eller gull-lignende materiale. De ble smykket med med kristne motiver i relieff (repoussé).
Pala d´Oro (italiensk for "gyllent alterbilde", "gulltavle") er en berømt antemensale i Basilica di San Marco i Venezia. Den består av kobberplater som er overtrukket med gull. En tilsvarende antemensale finnes i slottskapellet i Aachen.
I Danmark ble det utført flere særpregete antemensaler på 1100-tallet. De kalles gyldne altre. Forsiden består av relieffer i kobber som er overtrukket av gull eller gull-lignende materiale.
I Spania, særlig i Catalonia, er det bevart omkring 80 antemensaler av tre med malte motiver. De dateres til 1100-tallet og tidlig 1200-tallet.
Det er bevart 31 antemensaler i Norge. De dateres til 1200- og 1300-tallet. Disse antemensalene utgjør en vesentlig del av middelalderens norske malerkunst.
Motivene ble malt på treplater, og tegnet opp med kraftige, svarte konturer. Det ble anvendt få og rene farger, ofte med sterke kontrastvirkninger.
De fleste norske antemensalene stammer fra Vestlandet. Enkelte har sin opprinnelse på Østlandet og noen få er bevart fra Trøndelag og Nord-Norge.
Geografisk opprinnelse er til en viss grad reflektert i hvordan motivene i de forskjellige antemensalene er utført med hensyn til stil.
De fleste norske antemensalene er lagret og utstilt i Historisk museum i Oslo og Historisk museum i Bergen. Enkelte antemensaler er fremdeles plassert i kirker.
Antemensale, cirka 1300, skildrer Olav den hellige, Erkebispegården Museum, Trondheim.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.