Venus – planet

Venus

NASA, 2010. CC BY 2.0

Venus er den andre av planetene regnet fra Solen, og er i likhet med Merkur, Jorden og Mars en steinplanet, eller en terrestrisk planet. Den har ekvatorradius 6 051 km og er omtrent like stor som Jorden. Banen er nesten sirkelrund, middelavstanden fra Solen er 108,2 millioner kilometer, 0,7 ganger Jordens.

Planeten bruker 225 jorddøgn rundt Solen (siderisk omløpstid). Et Venus-døgn varer i 117 jorddøgn, som er rotasjonstiden til Venus relativt til Solen (tiden mellom hver gang Solen står i sør på planeten). Ved radarmålinger har man vist at Venus roterer retrograd med rotasjonstid 243 jorddøgn relativt til stjernene.

Temperaturen på overflaten er knapt 500 °C.

Venus er den planet som kommer nærmest Jorden, og den viser faser akkurat som Månen. Når man betrakter Venus fra Jorden, står den alltid i nærheten av Solen (maksimal avstand ca 47°) og kan derfor sees bare som «aftenstjerne» på vesthimmelen og som «morgenstjerne» på østhimmelen. I oldtiden trodde man at aften- og morgenstjernen var to forskjellige stjerner, og de fikk i Hellas hvert sitt navn, henholdsvis Hesperos og Fosforos.

Venus kan av og til være så klar at den er synlig om dagen (maksimal størrelsesklasse ca –4,9). Den har ingen måne. Venus er omtrent like stor som Jorden.

Venus er omgitt av en tett atmosfære og et permanent, tredelt skylag. Skyene, som vesentlig består av svovelsyredråper og svovelpartikler, skjuler den faste overflaten. Temperaturen øker fra omkring 0 °C ved skytoppen til i underkant av 500 °C ved bakken. Det er en drivhuseffekt som er den viktigste årsaken til den voldsomme varmen. Atmosfæren består av ca. 98 % karbondioksid, ca. 2 % nitrogen og litt helium, neon og argon. Under skydekket er det påvist små mengder av oksygen og vanndamp. Trykket ved overflaten er omkring 100 ganger så høyt som på Jorden. Bare ca. 10 % av sollyset når ned til overflaten, og sikten der er omkring 2 km.

Siden mai 2006 har ESAs romsonde Venus Express gått i en 24-timers bane rundt planeten og observert dens atmosfære over et stort spektralområde fra UV til IR med den hittil beste oppløsning. Vekselvirkning med solvinden blir også studert.

Fotografier av overflaten (Venera 9 og 10 i 1975 og 13 og 14 i 1982) viser et steinet, flatt ørkenlandskap. Radarstudier viser sletter, fjellformasjoner og kratere. Det finnes to store høylandsområder: Ishtar Terra og Aphrodite Terra. Ishtar Terra som ligger nordligst, er et flatt platå avgrenset på tre sider av fjell. Et av disse fjellområdene, Maxwell Montes, når opp i 11 km og er det høyeste på Venus. En 300 km lang og 2 km dyp canyon løper i øst–vestretning, ca. 600 km sør for ekvator.

I 1990–94 kartla NASAs radarsonde Magellan nesten hele Venus' overflate med en oppløsning ned til 100 meter.

Astronomisk tegn
Middelavstand fra Solen 108,2 mill. km
Banens eksentrisitet 0,0068
Banens ekliptikkhelning 3,39o
Ekvatorradius (Jorden = 1) 0,949
Masse (Jorden = 1) 0,8148
Midlere densitet 5,24 g/cm3
Midlere overflatetemperatur
Toppen av skyer –33 oC
Overflaten +480 oC
Siderisk omløpstid 224,701 døgn
Rotasjonstid1 243,165 døgn
Aksehelning 177o
Måner: Ingen

1) Retrograd rotasjon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. november 2012 skrev Princess Lucy

Hei, snl! Kjempe fin artikkel, men det var en ting som var litt merkelig. Bilde nr. 2, er jo Mt. Mons som er på Mars, og det står skrevet litt om den. Jeg skjønner ikke akkurat det. Denne artiklen skal jo hovedsakelig handle om Venus, så hvorfor er det et bilde og skrift om Mt. Mons? Men fortsatt, kjempe fin artikkel! Fortsett med det vidunderlige arbeidet! Snl gjør skoledagen min enklere, for hvis jeg lurer på noe kan jeg bare sjekke snl! Tusen takk!

26. november 2012 svarte Kaare Aksnes

Hei,

Takk for din kommentar. Du har helt rett. Bildet som vises heter Maxwell Montes og ikke Mt. Mons. Det er forøvrig det eneste fjellet på Venus oppkalt etter en mann. Maxwell har fått denne œren fordi det er takk vœret hans elektromagnetiske lover at det har vœrt mulig å se gjennom det tette skydekket på Venus med radar. Bildeteksten vil bli endret, men det tar litt tid pga. tekniske problemer.

Hilsen Kaare Aksnes

27. november 2012 svarte Erik Dyrhaug

Som fagansvarlig Kaare Aksnes sier under, så er det Maat Mons som er avbildet. Jeg har nå fått rettet bildeteksten.

Hilsen Erik i redaksjonen

27. november 2012 skrev Kaare Aksnes

Jeg var nok for rask da jeg skrev at bildet ovenfor er av Maxwell Montes. Det er den 8 km høye vulkanen Maat Mons på Venus som er avbildet. Beklager.

Kaare Aksnes

5. januar 2016 skrev Emma Marie Hagren

Hei veldig bra artikkel alt er vel sant??
Lager en skoleoppgave om Venus men jeg bare lurer litt på om hvorfor det ikke står hvorfor Venus har fått navnet sitt fra tror ihvertfall at det ikke står der men veldig bra artikkel må jeg si:-)

7. januar 2016 svarte Andreas Tjernshaugen

Hei Emma, planeten Venus er oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, se https://snl.no/Venus. Kanskje vi skulle ta inn noe om hvor navnet kommer fra. Store norske leksikon er skrevet av fagfolk, så du kan regne med at opplysningene her er riktige.Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

31. januar skrev David Tørre Asprusten

Hei!

I det nest øverste avsnittet står det at et døgn på Venus tilsvarer 117 jorddøgn. Samtidig står det at at planeten bruker 243 jorddøgn på å rotere én gang rundt sin egen akse. Jeg er vant med at et døgn er definert som tiden et legeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse og trodde derfor at et døgn på Venus er 243 jorddøgn. Kan dere hjelpe meg med å oppklare?

Hilsen David

23. mai svarte Marit M. Simonsen

Hei David! Det stemmer at Venus bruker 243 dager rundt sin egen akse. Men ettersom Venus roterer saktere enn tiden den bruker på å gå rundt solen, bruker den lenger tid på å rotere rundt egen akse (ett Venus-døgn) enn den bruker på å gå rundt sola (225 jorddøgn eller ett Venus-år). Dagen er dermed litt lenger enn året! Denne spesielle rotasjonen gjør at sola står opp over Venus omtrent to ganger hvert Venus-år, eller hver 117. jord-dag.
Hilsen Marit, redaktør

23. mai skrev David Tørre Asprusten

Ok. Betyr det at definisjonen på "døgn" tar utgangspunkt i "fra soloppgang til soloppgang" istedenfor "én rotasjon rundt egen akse"?

23. mai svarte Marit M. Simonsen

Døgn kan betegne både soldøgn, stjernedøgn, og siderisk døgn. Siderisk døgn er rett term for det du beskriver. Se artiklene om døgn (https://snl.no/d%C3%B8g) og siderisk rotasjon (https://snl.no/siderisk_rotasjonstid).

Takk for spørsmålet! Vi skal jobbe med teksten for å gjøre det tydeligere.

23. mai skrev David Tørre Asprusten

Takk for utdyping!

Kan vi, sett ovenfra, si at man istedenfor å snakke om "På Venus er et døgn så og så langt ..." bør snakke om "Venus bruker så og så mange jorddøgn på rotere rundt sin egen akse ..."? Er det sistnevnte mer presist?

Et nærliggende spørsmål: Du viser at døgn kan betegne ulike ting. Kan ordet "år" på samme måte betegne ulike ting?

24. mai svarte Kaare Aksnes

Hei. Jeg har nå i teksten lagt til at Venus-døgnet på 117 jorddøgn er Venus' rotasjonstid relativt til Solen, dvs. tiden mellom hver gang Solen står i sør på Venus. Da burde det være klart hva som her menes med Venus-døgn.
Mvh Kaare Aksnes

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.