Store norske leksikon
Normal er i geometrien en linje som står vinkelrett på en annen linje.
Faktaboks
- uttale:
-
normˈal
- etymologi:
-
substantiv dannet av adjektivet normal
En linje er en normal til en kurve hvis den står vinkelrett på kurvens tangent i skjæringspunktet med kurven. Hvis kurvens ligning er y = f(x), så er ligningen for normalen i punktet P = (x0, y0) lik \[y-y_0 = -\frac{1}{f'(x_0)}(x-x_0)\]
En romkurves normalplan er et plan som er vinkelrett på tangenten i et kurvepunkt, mens normalen til en flate i et punkt er en linje vinkelrett på tangentplanet. Se for øvrig krumning.
Betegnelsen normalform brukes (særlig for algebraiske uttrykk) for å angi en standard eller forenklet form som uttrykket kan bringes på.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.