Astrid Lindgren

Pål-Nils Nilsson. Begrenset gjenbruk

Astrid Lindgren, svensk forfatter, debuterte 1944 med en forholdsvis konvensjonell ungpikebok Britt-Mari lättar sitt hjärta (norsk utg. 1949). Året etter kom Pippi Långstrump (norsk utg. Pippi Langstrømpe), som trosser sjangerens konvensjoner og autoriteter, og mer enn noen annen bok har gitt svensk barnelitteratur internasjonalt ry. Lindgren var både fornyer og tradisjonalist, og hun nådde mesterskap innenfor høyst ulike sjangere: kriminalfortellingen med bl.a. Mästerdetektiven Blomkvist (1946, norsk utg. 1948); barns liv på landet, så vel i idyllisk (Alla vi barn i Bullerbyn, 1947; norsk utg. Alle vi barna i Bakkebygrenda, 1948) som i realistisk og crazy-humoristisk form (Emil i Lönneberga, 1963; norsk utg. 1964).

Den fantastiske historien om den propellbårne tjukkasen Karlson på taket (1953), Mio, min Mio (1954), familiefortellingen med den freidige Madicken i sentrum (1960), røverromanen med Ronja Rövardotter (1981; norsk utg. s.å.; uhyre populær filmatisering ved Tage Danielsson, 1984) og blandingen av realisme og dagdrøm i Bröderna Lejonhjärta (1973, norsk utg. Brødrene Løvehjerte, 1974) – alt er like medrivende fortalt på et språk som på samme tid er rikt, enkelt og melodiøst. Lindgren tolket barnets situasjon i en moderne verden med vekt på de eksistensielle spørsmålene liv–død, ondt–godt, mot–redsel. Mest ble hun fengslet av det ensomme, forsømte barnet som søker kjærlighet og bekreftelse og skaper sin egen fantasiverden. Litterært sett når hun høyest i bøker som Mio, min Mio, Bröderna Lejonhjärta og Ronja Rövardotter. Her flytter hun enda tydeligere grensene for barnelitteraturen. I bruken av fantasien og det fantastiske la Lindgren en dimensjon til sin kunst – før denne litteraturen egentlig ble forstått og akseptert av lesere flest. – Hun mottok en rekke utmerkelser og priser, både i Sverige og utlandet, og er oversatt til mer enn 80 språk.

Lindgrens forfatterskap har hatt stor betydning for skandinavisk barnefilm. Over 40 filmer er basert på hennes tekster, hvorav mange er laget av Olle Hellbom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. august 2016 skrev Sverre Olav Lundal

Vi på Saltkråkan burde også vore nemnt i artikkelen

15. august 2016 svarte Erik Bolstad

Det er eit godt innspel! Men då burde nok også dei andre filmane få grundigare omtale. Vi har bede fagansvarleg ta ein titt på teksten.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.