ekliptikken

Ekliptikken (rød) tegnet inn på himmelkulen sammen med Månens bane (blå), himmelens ekvator, nordpol (N) og sydpol (S). Ekliptikken skjærer himmelens ekvator i vårpunktet og høstpunktet (jevndøgnspunktene). Skjæringspunktene mellom Månens bane og ekliptikken kalles knuter. Sol- og måneformørkelse kan bare inntreffe når Månen er i nærheten av en knute ved nymåne eller fullmåne.

Ekliptikken av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Ekliptikken er den storsirkelen hvor himmelkulen skjæres av jordbanens plan. Dette tilsvarer den banen Solen synes å følge over himmelen i løpet av året.

Faktaboks

Uttale
ekliptˈikken
Etymologi
dannet til gresk ekleipsis, ‘formørkelse’, idet sol- og måneformørkelse foregår i eller nær ekliptikken

Ekliptikken skjærer ekvator i jevndøgnspunktene, som ligger 180° fra hverandre. Vinkelen mellom ekliptikken og ekvators plan (ekliptikkhellingen) er 23° 27ʹ. Midt imellom jevndøgnspunktene ligger i solvervspunktene, hvor Solen kommer lengst (23 ½°) vekk fra ekvator, om sommeren i nordlig retning og om vinteren i sørlig retning.

De to parallellsirklene gjennom solvervspunktene kalles vendekretsene, fordi Solen vender om ved dem.

Fordi både Månens og planetenes baner danner små vinkler med jordbanens plan, vil vi alltid se disse himmellegemene nær ekliptikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg