Sykes-Picot-avtalen, en opprinnelig hemmelig avtale inngått mellom Frankrike og Storbritannia, undertegnet 16. mai 1916, om en framtidig oppdeling av Det osmanske rikets arabiske besittelser i det daværende Syria og Mesopotamia i respektive interessesfærer. Avtalen la grunnlaget for flere av de grensedragninger og statsdannelser som ble foretatt etter Første verdenskrig, og som fortsatt gjelder – og som har vedvart å skape politiske utfordringer, også i nyere tid, inklusive framveksten av Den islamske stat (IS).

Frankrike hadde betydelige politiske interesser i Levanten; Storbritannia mer lenger vest, i Egypt. Under første verdenskrig søkte britene å inngå allianser med arabiske ledere, blant annet i Hedsjas, mot det osmanske riket, som hadde alliert seg med Tyskland. Frankrike og Storbritannia allierte seg med Russland i den såkalte trippelententen. De tre maktene førte hemmelige samtaler om hvordan et slått osmansk rike skulle fordeles, og det var aksept for at Russland skulle få områder av dagens Tyrkia, inklusive Istanbul (Konstantinopel) og armenske områder. Før dette kunne iverksettes fant revolusjonen i Russland sted, i 1917, og bolsjevikene trakk seg fra samarbeidet – og offentliggjorde Sykes-Picot-avtalen i 1918. Selve forhandlingene skjedde gjennom en brevutveksling mellom de to land i perioden november 1915–mars 1916, for å bli fullført i mai 1916.

De imperialistiske stormaktene Frankrike og Storbritannia var i utgangspunktet rivaler også i Midtøsten, men så felles interesser i å etablere respektive interessesfærer i områder som mest sannsynlig ville måtte oppgis av det osmanske riket. Franske interesser så i utgangspunktet for seg å ta over både dagens Syria, med det senere Libanon, Jordan og Palestina, så vel som deler av Mesopotamia, med det senere Irak. Britiske interessert var særlig knyttet til kontroll over et sammenhengende område fra Middelhavet til Persiabukta, som igjen var en viktig forbindelseslinje til India. Til dette hørte den oljerike Mosul-provinsen i dagens Nord-Irak. Storbritannia forhandlet parallelt med arabiske herskere, blant annet ved hjelp av T.E. Lawrence. I disse ble arabiske ledere lovet selvstendighet, stikk i strid med intensjonen bak, og resultatet av, Sykes-Picot-avtalen. Samtidig samlet verdens sionistbevegelsen støtte i Storbritannia for sin sak: Opprettelsen av en jødisk stat i deler av det samme området. Dette ble i 1917 lovet gjennom Balfour-erklæringen.

Sykes-Picot-avtalen delte et betydelig område i det sentrale Midtøsten mellom Frankrike og Storbritannia. De to områdene ble visualisert med blå, røde og brune linjer på et kart, for å markere henholdsvis det fransk- og britisk-kontrollerte området, samt Palestina som et internasjonalt kontrollert områder (brunt). De røde og blå områdene var delt i soner, hvor stormaktene skulle utøve enten direkte eller indirekte styre. Det røde (britiske) området omfattet dagens Jordan, det sørlige Irak. Det blå (franske) området omfattet dagens Syria og Libanon samt Mosul i dagens Irak og deler av det sørøstlige Tyrkia.

Under San Remo-konferansen i 1920 ble det osmanske riket endelig delt, og Sykes-Picot-avtalen ble i praksis lagt til grunn. Frankrike og Storbritannia ble imidlertid ikke gitt direkte kontroll over de okkuperte områdene, men mandat til å styre dem. Dette ble tatt inn i fredsavtalen i 1920 (Sèvres-avtalen), og så formalisert av Folkeforbundet i 1922.

Avtalen har hatt stor betydning for den senere utvikling i Midtøsten, blant annet gjennom å etablere de nye statene Irak og Jordan, samt å skape mandatområdet Palestina. En del av dette ble i 1948 til den selvstendige staten Israel, som – sammen med fraværet av en selvstendig palestinsk stat – siden har vært en kilde til konflikt og krig i store deler av området; den såkalte Midtøsten-konflikten. Begge de moderne statene Irak og Syria ble til som direkte følge av Sykes-Picot-avtalen; de to landene som er utspringet for det kalifatet som terror-organisasjonen Den islamske stat (IS) erklærte opprettet i 2014. IS ønsker å bygge en ny statsdannelse, uavhengig av de grenser som ble skapt som følge av Sykes-Picot-avtalen i kjølvannet av første verdenskrig. Talspersoner for organisasjonen har også vist direkte til avtalen, og at det er et uttalt mål å omstøte konsekvensene av denne i form av til dels kunstige statsgrenser.

Avtalen har fått sitt navn etter de to personer som for hvert sitt land framforhandlet avtalen: Den britiske politikeren Sir Mark Sykes (1879–1919) og den franske diplomaten François Georges-Picot (1870–1951).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.