Område i Nord-Syria som 1939 av Frankrike ble avstått til Tyrkia, og som i dag utgjør den tyrkiske provinsen Hatay med dens hovedstad Iskenderun. Det senere selvstendige Syria har ikke akseptert avgivelsen, og saken har vært ett av de politiske stridsspørsmål som i perioder vanskeliggjorde forholdet mellom de to land. Historien til Alexandretta ble gitt fornyet aktualitet under opprøret i Syria 2011, da deler av den syriske opposisjonen – ikke minst den militære – opererte fra dette området, som også mottok et stort antall syriske flyktninger.

Alexandretta ble grunnlagt av Aleksander den store 333 fvt., og inngikk senere i det osmanske rike. Da dette ble oppløst etter nederlaget i første verdenskrig, ble Alexandretta lagt til det franske mandatområdet, og ikke den nye staten Tyrkia. Flere traktater bekreftet områdets tilhørighet til Syria. Gjennom en fransk overenskomst fra oktober 1921 fikk området selvstyre som Sandjak d’Alexandrette, som et selvstyrt område. Dette ble så del av den selvstyrte statsdannelsen Aleppo 1923, før det 1925 ble lagt direkte under det franske mandatområdet Syria, styrt fra Damaskus, men med særlig administrativ status.

Området var bebodd av en rekke folkegrupper, og hadde som følge av tilflytting en betydelig tyrkisk befolkning. Den tyrkiske leder, Kemal Atatürk, gjorde derfor krav på området som del av Tyrkia. Etter forhandlinger fra Folkeforbundet fikk området selvstyre 1937 – innenfor det franske mandatområdet Syria. Samtidig med organisert tyrkisk tilflytting, fant det 1938 sted en etnisk rensking under en tyrkisk militær intervensjon. En stor del av den arabiske og armenske befolkningen, som hadde vært de største folkegruppene, ble fordrevet; arabere utgjorde før dette om lag to tredeler. Dermed ble befolkningssammensettingen endret før plassene i den lokale folkeforsamlingen ble fordelt mellom folkegruppene 1938 – basert på resultatet av en folketelling avholdt av den franske administrasjonen. Tyrkerne fikk 22 av 40 seter, og dermed flertall.

2. september 1938 proklamerte den tyrkisk-dominerte folkeforsamlingen Alexandretta som selvstendig stat, som Republikken Hatay, med et tyrkisk parlamentsmedlem, Tayfur Sökmen, som president – og med fransk og tyrkisk militær støtte. Republikken besto i bare ett år, da den 1939 ble innlemmet i Tyrkia som provinsen Hatay. Dette skjedde formelt etter en folkeavstemning som er holdt for å være påvirket blant annet av at flere tusen tyrkere ble bragt inn i området for å stemme. Frankrike brukte avstemningen som en måte å overdra området til Tyrkia på – i et forsøk på å forhindre at Tyrkia sluttet seg til Hitler-Tyskland. Senere motsatte Frankrike seg det tyrkiske herredømmet over Alexandretta/Hatay, og ga militær hjelp til grupperinger som bekjempet det tyrkiske styret. Tyrkerne i provinsen lykkes i å få områdets alawitter på sin side, hvilket har bidratt til konflikten mellom sunnier og alawitter i det selvstendige Syria.

Syria bestred senere Frankrikes rett som mandatforvalter til å overdra Alexandretta til Tyrkia, hvilket var i strid med mandatet, som skulle sikre syrisk enhet. Syria fortsatte derfor å anse området som syrisk. Meldinger fra 2005 om at Syria hadde akseptert det tyrkiske styret er ikke senere bekreftet fra syrisk hold, og offisielle syriske kart fortsatte å inkludere området. En del av den syriske befolkningen som er blitt værende har opprettholdt syrisk statsborgerskap. Som følge av oppmykning av forholdet mellom de to land etter 2005 – og fram til opprøret brøt ut – ble det lettere for folk på begge sider av grensen å krysse denne og drive handel. Visumtvangen ble opphevet 2009, og gjorde samkvem enda lettere.

Borgerkrigen i Syria fra 2011 innvirket i noen grad på situasjonen i Hatay – og på Tyrkias håndtering av konflikten i nabolandet. Særlig fra vinteren/våren 2013 ble krigen merkbar, blant annet gjennom flyktningtilstrømning og en generelt spent situasjon. Området er etnisk sammensatt, med både alawitter og sunnier med røtter i Syria; de to gruppene som dominerer på hver sin side av borgerkrigen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.