Alexandretta

Alexandretta ble grunnlagt av Aleksander den store 333 fvt og inngikk senere i Det osmanske rike.Da dette ble oppløst etter nederlaget i første verdenskrig, ble Alexandretta lagt til det franske mandatområdet og ikke den nye staten Tyrkia. Flere traktater bekreftet områdets tilhørighet til Syria. Gjennom en fransk overenskomst fra oktober 1921 fikk området selvstyre som Sandjak d’Alexandrette. Dette ble så del av den selvstyrte statsdannelsen Aleppo i 1923, før det i 1925 ble lagt direkte under det franske mandatområdet Syria, styrt fra Damaskus, men med særlig administrativ status.

Området var bebodd av en rekke folkegrupper og hadde som følge av tilflytting en betydelig tyrkisk befolkning. Tyrkias president Mustafa Kemal Atatürk gjorde derfor krav på området som del av Tyrkia. Etter forhandlinger i Folkeforbundet fikk området selvstyre i 1937 – innenfor det franske mandatområdet Syria. Samtidig med organisert tyrkisk tilflytting fant det i 1938 sted en etnisk rensing under en tyrkisk militær intervensjon. En stor del av den arabiske og armenske befolkningen, som hadde vært de største folkegruppene, ble fordrevet. Arabere utgjorde før dette om lag to tredeler. Dermed ble befolkningssammensetningen endret før plassene i den lokale folkeforsamlingen ble fordelt mellom folkegruppene i 1938 – basert på resultatet av en folketelling avholdt av den franske administrasjonen. Tyrkerne fikk 22 av 40 seter og dermed flertall.

2. september 1938 proklamerte den tyrkisk-dominerte folkeforsamlingen Alexandretta som selvstendig stat under navnet Republikken Hatay. Det tyrkiske parlamentsmedlemmet Tayfur Sökmen ble president, og staten hadde fransk og tyrkisk militærstøtte. Republikken besto i bare ett år da den 1939 ble innlemmet i Tyrkia som provinsen Hatay. Dette skjedde formelt etter en folkeavstemning, men denne ble påvirket blant annet av at flere tusen tyrkere ble bragt inn i området for å stemme.

Frankrike brukte avstemningen som en måte å overdra området til Tyrkia på – i et forsøk på å forhindre at Tyrkia sluttet seg til Hitler-Tyskland. Senere motsatte Frankrike seg det tyrkiske herredømmet over Alexandretta/Hatay og ga militær hjelp til grupperinger som kjempet mot det tyrkiske styret. Tyrkerne i provinsen lyktes i å få områdets alawitter på sin side, hvilket har bidratt til konflikten mellom sunnier og alawitter i det selvstendige Syria.

Syria bestred senere Frankrikes rett som mandatforvalter til å overdra Alexandretta til Tyrkia, hvilket var i strid med mandatet, som skulle sikre syrisk enhet. Syria fortsatte derfor å anse området som syrisk.

Meldinger fra 2005 om at Syria hadde akseptert det tyrkiske styret er ikke senere bekreftet fra syrisk hold, og offisielle syriske kart fortsatte å inkludere området. En del av den syriske befolkningen som er blitt værende, har opprettholdt syrisk statsborgerskap.

Som følge av oppmykning av forholdet mellom de to land etter 2005 – og fram til opprøret brøt ut i 2011 – ble det lettere for folk på begge sider av grensen å krysse denne og drive handel. Visumtvangen ble opphevet i 2009 og gjorde samkvem enda lettere.

Krigen i Syria fra 2011 innvirket i noen grad på situasjonen i Hatay og på Tyrkias håndtering av konflikten i nabolandet. Særlig fra vinteren/våren 2013 ble krigen merkbar, blant annet gjennom flyktningtilstrømning og en generelt spent situasjon. Området er etnisk sammensatt, med både alawitter og sunnier med røtter i Syria – de to gruppene som dominerte på hver sin side av krigen.

• Syrias historie
• Tyrkias historie
• Iskenderun