statsbærende parti

Artikkelstart

Et statsbærende parti er, i streng forstand, et politisk parti som i et diktatur fullstendig dominerer det politiske systemet, spesielt i et ettpartisystem der partiets medlemmer innehar alle, eller i det minste nesten alle, viktige verv og posisjoner i staten. I slike diktaturer kan det ofte være uklare grenser mellom staten og det statsbærende partiet, som for eksempel i Kina og andre land styrt av kommunistiske partier.

Faktaboks

Etymologi
fra tysk staatstragende Partei

Selve betegnelsen er hentet fra måten NSDAP ble omtalt på i Tyskland mellom 1933 og 1945, etter at de tyske nazistene hadde avskaffet demokratiet og etablert et diktatur med partiets leder Adolf Hitler som diktator. I den såkalte «Loven om sikring av partiets og statens enhet», som ble kunngjort 1. desember 1933, ble NSDAP omtalt innledningsvis som «bæreren av den tyske statsidé» og «uløselig forbundet» med staten.

Under den tyske okkupasjonen av Norge kunngjorde Vidkun Quisling en tilsvarende «Lov om parti og stat» den 12. mars 1942, bare uker etter den såkalte statsakten på Akershus, der de tyske okkupantene formelt lot Quisling innta posisjonen som «ministerpresident». I denne loven ble Nasjonal Samling etter tysk mønster kalt «det statsbærende parti» i Norge. I denne sammenheng ble det også fastsatt straff for å krenke eller angripe partiet og dets representanter.

Statsbærende parti som norsk metafor

I dagligtale og i norske politiske debatter i etterkrigstiden ble Arbeiderpartiet i enkelte sammenhenger, og mer eller mindre spøkefullt, omtalt som et statsbærende parti, blant annet av Høyres daværende leder C. J. Hambro. Dette fordi partiet hadde flertall alene på Stortinget og med et kort avbrudd regjeringsmakten i de tjue første årene etter andre verdenskrig, mens medlemmer i Arbeiderpartiet ellers hadde mange synlige posisjoner i samfunnslivet. Den norske historikeren Jens Arup Seip var en viktig eksponent for slike talemåter, og omtalte selv etterkrigstidens Norge som en «ettpartistat».

Nærmere vår egen tid kan man i norsk sammenheng, muligens inspirert av Seip og etterkrigstidens mer eller mindre spøkefulle språkbruk, av og til treffe på betegnelsen «statsbærende parti» ikke bare som en beskrivelse av dominerende politiske partier i diktaturer, men også brukt om store partier i demokratier med ambisjoner om å lede en regjering. Denne språkbruken står imidlertid langt fra den opprinnelige betydningen av denne betegnelsen, som først og fremst oppstod for å beskrive forholdet mellom stat og parti i land med et totalitært styresett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg