Kvinnehirden

Vidkun Quisling og Olga Bjoner, leder for NS Kvinneorganisasjon, møter kvinnehird på Slottsplassen 17. mai 1944. Anledningen er NSKs tiårsjubileum.
Av /Riksarkivet.

Nasjonal Samlings Kvinnehird, NS Kvinnehird, var en del av Hirden, en særorganisasjon under Nasjonal Samling med Vidkun Quisling som øverste landssjef.

Kvinnehirden ble stiftet i Stavanger i 1934, og fikk avdelinger i Bergen, Oslo og Akershus. Første landsleder var den sterkt antisemittiske Halldis Neegaard Østby. I 1941 ble Johanne Martinsen hirdleder, og fra 1944 Randi Roberg.

Organisering

Illustrasjon av uniformene brukt av Gjentehirden og Småhirden, trykket i Nasjonal Samlings årbok, 1944.

I likhet med Nasjonal Samling, var Kvinnehirden i sterk tilbakegang fra 1936, men vokste etter at tyskerne hadde okkupert Norge. Høyeste antall medlemmer var 1350 i 1945. Kvinnehirden var først åpen for NS-medlemmer mellom 21 og 35 år, men under krigen ble dette endret til mellom 18 og 35 år. Yngre kvinner og jenter ble organisert i Gjentehirden (14-18 år) og Småhirden (10-14 år). Disse var underlagt Ungdomsføreren. Som hirdmennene var hird for kvinner og jenter uniformert og organisert i tropper, sveiter og fylkinger.

Aktivitet

Medlemmene i Kvinnehirden drev agitasjon, samlet inn penger til partiet, delte ut vervemateriale og marsjerte i uniform med faner og flagg. Noen fikk kurs i førstehjelp, og dannet en egen sanitetstropp. Under krigen kunne hirdmedlemmer ta sanitetskurs på Ullevål sykehus. I 1941 ble også en egen forpleiningsgruppe opprettet, som sørget for mat til NS-medlemmer på stevner og andre arrangementer. Kvinnehirden utgjorde et viktig rekrutteringsgrunnlag for norske frontsøstre i Tyskland.

Fra 1941 ble Kvinnehirden innordnet i Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK), og fikk Olga Bjoner som øverste leder. Hensikten med omorganiseringen var å danne en elitetropp innenfor NSK.

Litteratur

  • Brathagen, Kjersti (2004). Ledelsen av NS Kvinneorganisasjon for retten. NSK-ledelsen og det rettslige oppgjøret 1945-49. Hovedoppgave i historie, UiO.
  • Dahl, Hans Fredrik, Bernt Hagtvet og Guri Hjeltnes (1982). Den norske nasjonalsosialismen. Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder. Pax, Oslo
  • Gran, Marianne Kerstin (1998). For heim, Ætt og fedreland. Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon 1933-1945. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1998.
  • Vegard Sæther (2015). Frontsøstre. Norske kvinner under hakekorset. Cappelen Damm, Oslo

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg