Kvinnehirden
Vidkun Quisling og Olga Bjoner, leder for NS Kvinneorganisasjon, møter kvinnehird på Slottsplassen 17. mai 1944. Anledningen er NSKs tiårsjubileum.
Av /Riksarkivet.

Kvinnehirden var en del av Hirden, en særorganisasjon under Nasjonal Samling med Vidkun Quisling som øverste landssjef.

Faktaboks

Også kjent som

Nasjonal Samlings Kvinnehird

NS Kvinnehird

Kvinnehirden ble stiftet i Stavanger i 1934, og fikk avdelinger i Bergen, Oslo og Akershus. Første landsleder var den sterkt antisemittiske Halldis Neegaard Østby. I 1941 ble Johanne Martinsen hirdleder, og fra 1944 Randi Roberg.

Organisering

Illustrasjon av uniformene brukt av Gjentehirden og Småhirden
Illustrasjon av uniformene brukt av Gjentehirden og Småhirden, trykket i Nasjonal Samlings årbok, 1944.
Kvinnehirden
Kvinne- eller jentehirden hilser Quisling og andre NS-politikere i Sarpsborg, juli 1942.
Av /Riksarkivet.

I likhet med Nasjonal Samling, var Kvinnehirden i sterk tilbakegang fra 1936, men vokste etter at tyskerne hadde okkupert Norge under andre verdenskrig. Høyeste antall medlemmer var 1350 i 1945. Kvinnehirden var først åpen for NS-medlemmer mellom 21 og 35 år, men under krigen ble dette endret til mellom 18 og 35 år. Yngre kvinner og jenter ble organisert i Gjentehirden (14–18 år) og Småhirden (10–14 år). Disse var underlagt Ungdomsføreren. Som hirdmennene var hird for kvinner og jenter uniformert og organisert i tropper, sveiter og fylkinger.

Fra 1941 ble Kvinnehirden innordnet i Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK), og fikk Olga Bjoner som øverste leder. Hensikten med omorganiseringen var å danne en elitetropp innenfor NSK.

Aktivitet

Medlemmene i Kvinnehirden drev agitasjon, samlet inn penger til partiet, delte ut vervemateriale og marsjerte i uniform med faner og flagg. Noen fikk kurs i førstehjelp, og dannet en egen sanitetstropp. Under krigen kunne hirdmedlemmer ta sanitetskurs på Ullevål sykehus. I 1941 ble også en egen forpleiningsgruppe opprettet, som sørget for mat til NS-medlemmer på stevner og andre arrangementer. Kvinnehirden utgjorde et viktig rekrutteringsgrunnlag for norske frontsøstre i Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brathagen, Kjersti (2004). Ledelsen av NS Kvinneorganisasjon for retten. NSK-ledelsen og det rettslige oppgjøret 1945-49. Hovedoppgave i historie, UiO.
  • Dahl, Hans Fredrik, Bernt Hagtvet og Guri Hjeltnes (1982). Den norske nasjonalsosialismen. Nasjonal Samling 1933–1945 i tekst og bilder. Pax, Oslo
  • Gran, Marianne Kerstin (1998). For heim, Ætt og fedreland. Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon 1933–1945. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1998.
  • Vegard Sæther (2015). Frontsøstre. Norske kvinner under hakekorset. Cappelen Damm, Oslo

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg