Olga Bjoner, leder i bondekvinnebevegelsen og politiker for Nasjonal Samling.

Bjoner var leder for Norges Bondelags Kvinnelagsnemnd fra 1925 til 1941. Hun satt også i Norges Bondelags landsstyre og arbeidsutvalg. Høsten 1940 meldte hun seg inn i Nasjonal Samling (NS), og ble i 1941 landsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK). Etter krigen ble hun idømt en fengselsstraff på seks år.

Bondekvinnelagene

Olga Bjoner var med på å stifte det første kvinnelaget tilsluttet Norges Bondelag i Spjelkavik i 1917, og tok senere initiativ til en lang rekke nye lag. I 1925 ble Norges Bondelags Kvinnelagsnemnd stiftet som en egen avdeling i Bondelaget med henne som leder.

Første landsmøte året etter vedtok at formålet med Kvinnelagsnemnda var å vekke landsbygdas kvinner til samling om felles økonomiske, kulturelle og sosiale verdier. Nemnda skulle også «bekjempe de krefter som søker å utrydde kristendommen og nedbryte folks moral». (Dragsund s. 18).

Bondelagets Kvinnelagsnemnd hadde våren 1940 486 lokallag med rundt 20 000 medlemmer, og var en av landets største kvinneorganisasjoner.  

I oktober 1940 meldte Bjoner seg inn i NS. Med grunnlag i en meget omstridt fullmakt fra et landsmøte i Kvinnelagsnemnda i november 1940, fortsatte hun som leder her til 1941. Dette vekket sterke, negative reaksjoner, og Bondekvinnelagene gikk gradvis i oppløsning. I 1941 søkte Bjoner selv permisjon fra stillingen. Hun begrunnet dette med at hun var klar over at hun skapte uro i lagene gjennom sin politiske virksomhet.

Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon

Fra desember 1940 til 1941 var Bjoner propagandaleder i Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK), en særorganisasjon i NS. I 1941 overtok hun som landsleder (fra 1944 med betegnelsen riksleder) etter Øyvor Hansson. Hun var også redaktør for NSKs blad Heim og Ætt, som kom ut fra 1942.

I 1942 ble hun leder for Kvinnehirden, og fra 1944 for det militært organiserte Kvinnenes Hjelpekorps (KHK), som hun selv tok initiativ til å bygge opp.

Politikk

Bjoner sto i et sterkt og gjensidig motsetningsforhold til Rikskommissær Josef Terboven, og ønsket å forsvare det hun oppfattet som norske verdier og interesser. Dette preget også hennes kvinnesyn. Hun tok avstand fra den tyske, nazistiske ideologien, hvor kvinners plass var i den private sfæren rundt hjemmet og barna.

Bjoner skrev selv at hun bygde opp et program for NSK som var i tråd med det bondekvinnelagene hadde arbeidet etter, og som hun hadde lagt til rette for. (Bjoner 1955 s. 34). Den norske kvinnen skulle være som i sagatiden, sterk, sunn og handlekraftig. Morskallet var det viktigste i hennes liv, og nettopp derfor skulle hun delta i politikk og samfunnsliv, side om side med mannen. Kristendommens grunnverdier skulle vernes, og folkemoralen ivaretas.

Samtidig var Bjoner fullt innforstått med Quislings og Nasjonal Samlings politikk, som innebar samarbeid med – og underordning under de tyske okkupantene, samt støtte til tysk krigføring.

Både i og utenfor NS ble Bjoner møtt med kritikk og latterliggjøring, skjellsord og hets.  Uttrykket «riksrøya» satte seg nærmest som en fast betegnelse. Bjoner hadde hatt store ambisjoner om sin egen og NSKs posisjon, men kom nesten ingen vei. Hun mente kvinnene i NSK ble ignorert, isolert og diskriminert i NS (Gran s. 155) og at de ikke hadde noen gjennomslagskraft i den alminnelige, norske befolkningen.  

Etter krigen

Etter krigen satt Bjoner i varetekt på Bredtvet i to år. I 1948 ble hun dømt til seks års fengsel, rettighetstap (blant annet tap av stemmeretten) og 15 000 kroner i erstatning. I 1955 ga hun ut boka Dette har hendt. Et tidsbilde. Boka er et forsvar for hennes handlinger og synspunkter, og et bittert angrep på forholdene i fengselet, hvor det blant annet kommer fram en anklage om at hun ble seksuelt misbrukt.

Videre lesning

Kilder

Utvalgt litteratur

  • Dahl, Hans Fredrik: ”Olga Bjoner. Bondelagsleder og NS-politiker.” I Norsk biografisk leksikon.
  • Dragsund, Kirsti (1995): Kvinneliv for bygdeliv: 50 år med Norges Bondekvinnelag. Landbruksforlaget.
  • Gran, Kerstin Marianne (1998): For heim, Ætt og fedreland. Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon 1933-1945. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.
  • May-Brith Ohman-Nielsen (1995): ”Olga Bjoner”. I Dahl, Hans Fredrik m.fl.: Norsk krigsleksikon 1940-45, s. 42f.. Cappelen, Oslo. 

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 19.05.2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.