Bjoner sto i et sterkt og gjensidig motsetningsforhold til Rikskommissær Josef Terboven, og ønsket å forsvare det hun oppfattet som norske verdier og interesser. Dette preget også hennes kvinnesyn. Hun tok avstand fra den tyske, nazistiske ideologien, hvor kvinners plass var i den private sfæren rundt hjemmet og barna.
Bjoner skrev selv at hun bygde opp et program for NSK som var i tråd med det bondekvinnelagene hadde arbeidet etter, og som hun hadde lagt til rette for (Bjoner 1955 s. 34). Den norske kvinnen skulle være som i sagatiden, sterk, sunn og handlekraftig. Morskallet var det viktigste i hennes liv, og nettopp derfor skulle hun delta i politikk og samfunnsliv, side om side med mannen. Kristendommens grunnverdier skulle vernes, og folkemoralen ivaretas.
Samtidig var Bjoner fullt innforstått med Vidkun Quislings og Nasjonal Samlings politikk, som innebar samarbeid med – og underordning under de tyske okkupantene, samt støtte til tysk krigføring.
Både i og utenfor NS ble Bjoner møtt med kritikk og latterliggjøring, skjellsord og hets. Uttrykket «riksrøya» satte seg nærmest som en fast betegnelse. Bjoner hadde hatt store ambisjoner om sin egen og NSKs posisjon, men kom nesten ingen vei. Hun mente kvinnene i NSK ble ignorert, isolert og diskriminert i NS (Gran s. 155) og at de ikke hadde noen gjennomslagskraft i den alminnelige, norske befolkningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.