terrasse - arkitektur

Terrasse er en horisontalt planert eller oppfylt del av terreng, helst med markant ytre begrensning, som for eksempel støttemurer eller brystninger. En terrasse anlegges gjerne i direkte tilknytning til hus som utendørs oppholdssted. Terrasser lagt i flere plan og forbundet med trapper var især i barokken et yndet arkitektonisk motiv.

Faktaboks

uttale:
terrˈasse
etymologi:
fra fransk, av terra

Ordet er også brukt om takterrasser, som betegner et avgrenset oppholds- eller gangområde på et flatt hustak eller del av tak. Det kan ligge foran eller rundt en taketasje, eller foran en innrykket etasje som i terrassehus. Å bruke ordet i slik sammenheng er egentlig feilaktig, idet terrasse i sin opprinnelse betyr et areal som ligger på terrenget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg