Terrasse er en horisontalt planert eller oppfylt del av terreng, helst med markant ytre begrensning, som for eksempel støttemurer eller brystninger. En terrasse anlegges gjerne i direkte tilknytning til hus som utendørs oppholdssted. Terrasser lagt i flere plan og forbundet med trapper var især i barokken et yndet arkitektonisk motiv.

Faktaboks

Uttale
terrˈasse
Etymologi
fra fransk, av terra

Ordet er også brukt om takterrasser, som betegner et avgrenset oppholds- eller gangområde på et flatt hustak eller del av tak. Det kan ligge foran eller rundt en taketasje, eller foran en innrykket etasje som i terrassehus. Å bruke ordet i slik sammenheng er egentlig feilaktig, idet terrasse i sin opprinnelse betyr et areal som ligger på terrenget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg