Spania har 7 aktive kjernekraftreaktorer med en samlet netto ytelse på 7002 MWe. I 2012 produserte Spanias kjernekraftverk 61,47 TWh. I de siste år har ca. 20 % av den totale energiproduksjonen kommet fra kjernekraftverk. Spania fikk sitt første kjernekraftverk i 1969.

Alle kjernekraftverkene ligger på fastlandet. Kjernekraftverkene som er aktive i dag ble bygget på 80-tallet. Bortsett fra Almaraz, som ligger i Cáceres og Trillo i Guadalajara, ligger de fleste spanske kjernekraftverkene i den Nord-Østlige delen av landet. Dette gjelder Ascó og Vandellós som ligger i Tarragona. Cofrentes ligger i Valencia. De fleste kjernekraftverkene har lisens til å være operative til 2020-21. Spania har kjernereaktorer som ikke lenger er aktive. Vandellós 1 (Tarragona) fra 1969 og José Cabrera (Guadalajara) fra 1972. Santa Maria de Garoña (Burgos) fra 1971 ble stengt i 2012.

Kjernereaktorer i Spania
Reaktor Type MWe I drift Lisens utgår
Almaraz 1 PWR   947 1983 2020
Almaraz 2 PWR   956 1984 2020
Ascó 1 PWR   996 1984 2021
Ascó 2 PWR   992 1986 2021
Cofrentes BWR 1063 1985 2021
José Cabrera PWR   141 1969 Stengt 2006
Santa Maria de Garoña BWR   446 1971 Stengt 2012
Trillo 1 PWR 1003 1988 2024
Vandellos 2 GCR   480 1972 Stengt 1990
Vandellos 2 PWR 1045 1988 2020
Sum (i drift)    7 7002

Planleggingen av det første spanske kjernekraftverket begynte under diktaturet til general Francisco Franco. Etter andre verdenskrig og atombombene som falt over Japan, var det stor interesse for uran som kunne brukes til kjernekraft og utvikling av kjernevåpen. Spania er et land med store mineralforekomster, deriblant uran.

I 1963 nedsatte direktør for det spanske rådet for kjernekraft, admiral José Maria Otero Navascués, en kommisjon av spesialister i kjernefysikk, ledet av general Guillermo Velarde, professor i kjernefysikk, som skulle forske på muligheten for at Spania kunne utvikle en atombombe. Ekspertene hadde problemer med å komme fram til hvordan man fikk nok plutonium, og kom ikke fram til noe forslag på atombombe. Dette endret seg da et fly fra USA som inneholdt fire hydrogenbomber styrtet i Palomares i Almeria. Flyulykken ga forskerne mulighet til å finne mange av svarene de manglet, og i 1967 skrev det spanske utenriksdepartementet i en melding at landet kunne lage atombomben. Året etter ble Coral-1, den første spanske reaktoren med plutonium, installert i Madrid. Samtidig startet planleggingen av reaktor Vandellós som Spanias militære plutoniumskilde, og man studerte mulighetene for en eventuell prøvesprengning i Saharaørkenen. CIA hadde informasjon om Francos planer for utvikling av kjernekraft og kjernevåpen, men opplysningene var hemmelige. I ettertid er kjernevåpenplanene omtalt som en av Francos militærhemmeligheter.

På sekstitallet var imidlertid nedrustningsarbeidet begynt mellom øst og vest, og ikke-spredningsavtalen (NPT-avtalen), som skulle hindre spredning av atomvåpen til nye land, kom i 1968. I presidentperioden til Jimmy Carter (1977-81) la USA stort press på Spania for at landet skulle underskrive ikke-spredningsavtalen. I 1981 godtok Spania betingelsene til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Dette vedtaket ble tatt i det spanske parlamentet den 23. februar 1981 - samme dag som oberstløytnant Tejero gjorde et mislykket forsøk på militærkupp i parlamentet.

I likhet med mange andre land, oppsto det motstand mot kjernekraft i Spania på deler av 70 og 80-tallet. Kjernekraftverket Lemóniz fikk mye oppmerksomhet da ETA utførte terrorhandlinger mot sentralen og drepte to personer, blant annet sjefen for planleggingen av kjernekraftverket. 1984 vedtok regjeringen til Felipe Gonzalez en nedleggingsperiode for kjernekraftverk, og planene for nye kjernekraftverk ble stanset, blant annet Lemóniz.  Nedleggingsavtalen ble senere opphevet. Spania undertegnet Ikke-spredningsavtalen i 1987, året etter at landet var blitt med i EU.

Spania har urangruver i Ciudad Rodrigo i Salamanca. Gruvene eies og har blitt drevet av det statlige selskapet ENUSA siden 1972. Aktiviteten er bygget ned og gruvene ble stengt i 2000. Det er knyttet usikkerhet rundt fremtidig drift. Spania sluttet å produsere uran fordi det er rimeligere å importere fra andre land. Størsteparten av importert uran kommer fra Russland, Namibia, Canada og Australia og i mindre grad fra Sør-Afrika og Niger. I 2012 importerte Spania 106 tonn anriket uran til sine kjernekraftverk.

Spanias kjernekraftverk bruker lettvannsreaktorer; enten er de bygget som trykkvannsreaktorer (PWR) eller som kokvannsreaktorer (BWR). Det er stort sett Westinghouse og General Electric som står for den teknologiske delen av reaktorene, bortsatt fra Trillo, som er bygget av Siemens.

Spania har hatt mindre ulykker i forbindelse med sine kjernekraftverk. De to alvorligste ulykkene har oppstått i Tarragona. Den første var en brann i en turbin i Vandellós 1 i 1989. Ulykken ble beskrevet som en alvorlig hendelse, rangert på trinn 3 på den internasjonale skalaen for sikkerhetsulykker ved kjernekraftverk (INES). I 2007-08 hadde Ascó radioaktivt utslipp som ble beskrevet som en uregelmessighet, og rangert til trinn 1 på samme skala.

Et viktig argument i debatten om sikkerheten knyttet til kjernekraftverk er risikoen for jordskjelv. Faren for jordskjelv er lavere i Spania enn i andre land som Japan, Iran og California, men gjennom historien har store skjelv forekommet, blant annet i Granada (1884), og skjelvet utenfor Lisboa (Portugal) i 1775, som kunne merkes i hele Spania.

Et kjernekraftverk som skulle bygges 20 km unna byen Lorca i Murcia ble stoppet på planleggingsstadiet i 1970-årene. Det var først og fremst jordskjelvfaren på stedet som ble lagt til grunn. 40 år senere, 11. mai 2011, ble byen Lorca rammet av et jordskjelv. Jordskjelvet hadde en styrke på 5,1 på Richters skala, tok 8 menneskeliv og forårsaket store ødeleggelser. Skjelvet var likevel moderat sammenliknet ble jordskjelvet i Fukushima i Japan, målt til 9 på Richters skala. Spanias kjernekraftverk overvåkes og kontrolleres av det nasjonale organet for kjernekraftsikkerhet, Consejo de seguridad nucelar (CSN).

Det er skepsis knyttet rundt lagringen av radioaktivt avfall i Spania. Det finnes lager for radioaktivt avfall i El Cabril  (Cordoba) og Villar de Cañas (Cuenca).

  • OECDs rapport om Spanias kjernekraft (2007). Les utdrag av rapporten på Google books.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.