Skisse som viser nivåene i INES-skalaen.
INES er en skala for gradering av kjernekraftulykker, opprettet av IAEA i 1990. INES står for The International Nuclear Event Scale.
Følgende kriterier legges til grunn:
Skalaen er delt opp i sju grader, hvorav de laveste nivåene (1–3) kun kalles for hendelser, mens de fire øverste (4–7) blir betegnet som ulykker. Det er også beskrevet et nivå 0 for å angi en hendelse som ikke har noen betydning fra et sikkerhetsmessig synspunkt.
| INES | Forklaring | Eksempler |
|---|---|---|
| 7 | Stor ulykke. Store radioaktive utslipp med store omfattende virkninger på både helse og miljø som krever at omfattende mottiltak blir iverksatt. | Tsjernobyl-ulykken i 1986 og i Fukushima i 2011. |
| 6 | Alvorlig ulykke. Betydelig utslipp av radioaktive stoffer som krever iverksetting av forberedte mottiltak. | Kyshtym-ulykken i Sovjetunionen i 1957. Dampeksplosjon i et reprosesseringsanlegg ført til at rundt åtte tonn med radioaktivt materiale ble spredt til omgivelsene. |
| 5 | Ulykke med konsekvenser for omkringliggende områder. Begrenset utslipp av radioaktive stoffer som vil kreve at enkelte forberedte mottiltak må iverksettes. Dødsfall som følge av stråling forekommer. Alternativt: Alvorlig skade på reaktorkjernen med fare for at allmennheten kan bli eksponert for radioaktivitet. | Brannen i Windscale-anlegget i England (se kjernekraftulykker), 1957 og Three Mile island-ulykken i USA i 1979. |
| 4 | Ulykke med kun lokale konsekvenser. Mindre utslipp av radioaktive stoffer der mottiltakene begrenses til kontroll av matvarer. | Fem hendelser på Sellafield-anlegget i Storbritannia i perioden 1955–1979. |
| 3 | Alvorlig hendelse. Hendelse som fører til radioaktiv eksponering for arbeidere ved anlegget eller en alvorlig radioaktiv forurensning av et område, men som ikke ventes å få betydning for allmennheten. | Vandellos kjerne-kraftverk i Spania, 1989, der en brann ødela flere styre-systemer og reaktoren ble stengt. |
| 2 | Hendelse. Mindre eksponering av radioaktivitet eller en hendelse som svekker sikkerheten ved anlegget uten at det medfører noen konsekvenser. | Uhell ved Forsmark kjernekraftverk i Sverige, 2006, der feil oppsto på flere av reserveaggregatene med fare for at alle aggregatene kunne falle ut |
| 1 | Avvik. Tilfeller av radioaktiv overeksponering og mindre lekkasjer av radioaktive kilder. | |
| 0 | Mindre avvik fra normal drift. Avvik uten sikkerhetsmessig betydning. |
Skalaen er logaritmisk og kan sammenlignes med skalaen som brukes for å beskrives størrelsen på et jordskjelv. Ett nivå opp på skalaen betyr at konsekvensene er 10 ganger mer alvorlig enn på foregående nivå. Imidlertid er jordskjelvene kvantifiserbare, der styrken av jordskjelvet kan måles med instrumenter, mens alvorlighetsgraden til en menneskeskapt ulykke i større grad er gjenstand for skjønn. Det innebærer også at klassifiseringen av en kjernekraftulykke først vil kunne skje lenge etter at ulykken fant sted.
Det er heller ikke noe autorisert organ som fastsetter nivået på ulykken, men klassifiseringen blir i stedet ofte gjort av kraftverkets egne organer eller av representanter for landets myndigheter, i tillegg til vurderinger gjort av vitenskapelige institutter og internasjonale eksperter. Mangelen på et sentralt organ kan skape uklarhet og forvirring om alvorlighetsgraden ved en aktuell hendelse.
Svakheter ved det eksisterende klassifikasjonssystemet har ført til strid om INES' berettigelse, særlig etter at ulykken ved Fukushima ble klassifisert til 7.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.