Gioachino A. Rossini (1792–1868). Utsnitt av samtidig stikk
Giuseppe Verdi (1813–1901)
Otello, operaer av Giuseppe Verdi og Gioachino Rossini etter William Shakespeares skuespill Othello.
Verdis opera i fire akter har tekst av Arrigo Boito. Den ble uroppført i Milano 5. februar 1887 og representerte da Verdis gjeninntreden på operascenen etter mange år uten nye operaer.
Handlingen foregår på Kypros på slutten av 1400-tallet.
Under en voldsom storm venter folket ved havnen, urolig for Otello som er på vei hjem etter et heldig tokt mot tyrkerne. Jago, som hater Otello, håper imidlertid at Otello vil forlise og bli drept. Men det skjer ikke. Otello overlever og mottas med stor jubel.
Årsaken til Jagos følelser er at han mener at Otello er årsaken til at han selv ble forbigått en gang da han kunne ha blitt forfremmet. Sammen med Rodrigo, som elsker Desdemona, Otellos kone, forsøker Jago å finne ut hvordan han kan få rammet Otello. Jago drikker Cassio full og egger Rodrigo til duell med Montano som blir såret. Otello får duellantene bort fra hverandre, men det ender med at Otello degraderer Cassio. Den intrigante Jago har dermed vunnet en første lille seier. Når alle har gått, gjør Desdemona sin entré. En stor kjærlighetsscene følger mellom Desdemona og Otello.
I en av salene i slottet viser Cassio sin fortvilelse og angrer. Jago gir Cassio det råd at han bør forsøke å få Desdemona til å legge inn et godt ord for ham hos Otello. Da han oppdager henne utenfor, springer Cassio etter henne. I den berømte arien «Credo in un Dio crudele» forkynner Jago sitt ufølsomme og kyniske livssyn og bearbeider Otello for å få vekket sjalusien i ham. Da Desdemona kommer og ber om nåde for Cassio, er Otellos sjalusi helt tydelig. Otello avviser Desdemona blankt. Da hun går, klarer Jago å gjemme unna Desdemonas lommetørkle. Alene med Otello forteller Jago en rekke løgnhistorier om Desdemona og Cassio som Otello ganske enkelt tror på, og når Otello oppdager i tillegg at Cassio har Desdemonas lommetørkle, blir Otello rasende og sverger hevn.
Otello forhører Desdemona på en måte som får henne til å fremstå som om hun har vært utro, noe Desdemona nekter blankt for. Otello jager henne imidlertid kaldt vekk. Jago ordner så Otello får høre en samtale usett mellom Jago og Cassio, en samtale som Otello tror gjelder Desdemona. I virkeligheten handler samtalen mellom Jago og Cassio om kurtisanen Bianca. Da Cassio litt senere tar frem Desdemonas lommetørkle som Jago hadde lagt i Cassios rom, blir Otello fullstendig blindet av raseri – resolutt bestemmer han seg for å kvele Desdemona. Heller ikke i det venezianske rådet med Ludovico i spissen makter man å få roet Otello. Da Desdemona på nytt ber om nåde for Cassio, kaster Otello henne på marken og ber alle om å gå. Fullstendig utmattet av sorg og raseri besvimer Otello.
Etter å ha sunget en trist vise som hun lærte som barn og etter å ha bedt sin aftenbønn, går Desdemona til sengs. Otello kommer gjennom en hemmelig dør og vekker henne med et kyss. Hun bryr seg ikke om hennes forsikring om at hun er uskyldig. Otello vil ikke tro henne og kveler henne. Trass i Jagos trusler forteller Emilia sammenhengen med Desdemonas lommetørkle. Jago flykter og Montano forteller at Rodrigo til slutt bekjente før han døde. Knust av sorg tar Otello selv sitt liv ved å stikke dolken i eget bryst.
Rossinis opera er i tre akter til tekst av Francesco Maria Berio di Salsa. Den ble uroppført i Napoli 12. desember 1816. Bortsett fra siste akt er handlingen svært forskjellig fra Shakespeares skuespill og bygger muligens på en annen kilde. Hovedpersoner: Otello (tenor), Desdemona (mezzosopran), Elmiro (bass), Rodrigo (tenor), Iago (tenor).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.