Haugtussa, diktsyklus (1895) av Arne Garborg. Hovedpersonen er den synske Veslemøy, også kalt Haugtussa, som ser de hemmelige kreftene, driftene og villskapen i mennesket og i sitt indre fører en kamp som symboliserer striden mellom det gode og det onde i menneskesinnet. Haugtussa er skildret på bakgrunn av Jærens natur og folkeliv. Fortsatt med I Helheim (1901).

Edvard Grieg komponerte 1892–95 en sangsyklus (opus 67) til 12 av diktene. Han utgav imidlertid bare 8 av dem: Det syng, Veslemøy, Blåbærli, Møte, Elsk, Kidlingdans, Vond dag og Ved Gjætlebekken. Dramatisert som ballett av Edith Roger.

Noen av diktene i Haugtussa er blitt kjære sanger til andre melodier.  Mest kjent er kanskje Småsporven (Småsporven gjeng i tunet) til  melodi av Catharinus Elling. Andre kjente sanger er Elsk (Den galne guten min hug hev dåra) til tradisjonell melodi, Fram dansar ein haugkall og Mot soleglad (Det stig or hav eit alveland), begge med melodi av Olav Sande.

Bø, Gudleiv: Veslemøys verden: veiviser iHaugtussa, 2002, isbn 82-03-18551-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.