Covent Garden-operaen, egentlig Royal Opera House, hovedscene for opera i London og nasjonalopera for Storbritannia, en av verdens ledende operascener. Musikksjef fra 2002 er Antonio Pappano.

Den nåværende institusjonen Royal Opera House (forkortet ROH) ble etablert i 1946. Men dagens operahus er det tredje i rekken på dette stedet, og Covent Garden-operaen har vært Londons hovedscene for opera siden 1847.  

I dagligtale benevnes operaen etter området Covent Garden, som igjen har navn etter en klosterhage (convent garden) som lå her. Da det første teatret ble bygget var hagen omgjort til et grønnsakmarked, og dette lå inntil operaen helt til 1974. 

Operahuset rommer 2256 publikummere. Det er oppført etter tegninger av arkitekten Edward Middleton Barry og ble innviet 15. mai 1858. Det har blitt modernisert flere ganger. 

I tidsrommet 1997–1999 ble det foretatt en omfattende og delvis privatfinansiert om- og nybygging ved arkitektene Jeremy Dixon og Edward Jones. Teatersalen ble grundig restaurert og arealene rundt ble stort sett bygget opp på nytt.   

Opprinnelsen til teatervirksomheten i Covent Garden er et kongelig patent på teaterforestillinger, utstedt av Karl 2 til William Davenant i 1662.  

John Rich, som hadde tjent gode penger på Tiggeroperaen av John Gay, lot bygge det første teatret her. Det fikk navnet Theatre Royal og åpnet 7. desember 1732.

Ved dette teatret ble det i hovedsak gitt skuespill, men det hadde også opera og ballett. Georg Friedrich Händel var en tid sjef, og sju av hans operaer ble uroppført her i årene 1734–1737. Dette første teatret brant ned 20. september 1808.

Det andre teatret var bygget etter tegninger av arkitekten Robert Smirke, og ble innviet 18. september 1809 med en forestilling av Shakespeares Macbeth

Teaterlovgivningen av 1843 avskaffet de gamle privilegiene, og dette førte til at Covent Garden-teatret gikk over til opera. Man hentet sangere og musikere fra Londons tidligere operascene Her Majesty’s Theatre, og gjenåpnet 6. april 1847 under navnet Royal Italian Opera med Semiramide av Rossini. Covent Garden-operaen har siden vært Londons hovedscene for opera og ballett.

Dette andre teatret brant imidlertid ned 5. mars 1856. 

Det tredje og nåværende teatret åpnet 15. mai 1858 med Hugenottene av Meyerbeer. Alle forestillinger ble gitt på italiensk frem til 1892, da teatret ga den britiske premieren på Richard Wagners Der Ring des Nibelungen dirigert av Gustav Mahler. Huset ble deretter kjent som Royal Opera House.

Av stor betydning inn i det 20. århundre ble dirigenten Thomas Beecham, som var velstående og bidro til å finansiere operasesongene. Operahuset var stengt under første verdenskrig og brukt som lager av det britiske forsvaret, men mellomkrigstiden ble en gullalder. Blant de mange berømte solistene som sang her, var Kaja Eide Norena og Kirsten Flagstad

Under andre verdenskrig ble operahuset stengt og brukt til dansetilstelninger. Etter krigen ble virksomheten reorganisert med statsstøtte, og operaen gjenåpnet 20. februar 1946 under den betydelige musikksjefen Karl Rankl. Forestillingene ble til å begynne med sunget på engelsk, men man forlot dette prinsippet etter et par sesonger. 

Covent Garden-operaen overtok Sadler’s Wells-balletten, som var et ledende ballettkompani og som i 1956 fikk navnet Royal Ballet. 

Royal Opera House har beholdt sin posisjon som en av verdens ledende operascener. Etter Rankl har huset hatt de betydelige musikksjefene Rafael Kubelík 1955–1958, Georg Solti 1961–1971, Colin Davis 1971–1986 og Bernard Haitink 1987–2002. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.