Gerhard Rosenkrone Schjelderup, norsk komponist og cellist, som komponist mest kjent for sine musikkdramaer i Wagners ånd. Han lærte å spille cello som barn, men studerte for alvor cello med Auguste Franchomme, teori med Augustin Savard og komposisjon med Jules Massenet ved Musikkonservatoriet i Paris 1878–83. Den begivenhet som kom til å få avgjørende betydning for Schjelderups musikalske utvikling, var en oppførelse av Wagners Ring des Nibelungen i 1889. Fra nå av var musikkdramaet hans komposisjonsform fremfor alle andre. Han skrev hele 12 operaer – 10 til egne tekster – blant andre Østen for Sol og vesten for Maane (1889–90), Sonntagsmorgen (1891–92), Bruderovet (1894) og Vaarnat (1906–07).

Schjelderup var fra 1890 for det meste bosatt i TysklandDresden, München og Benediktbeuern. Han ble utnevnt til professor i musikk i München og æresprofessor i Dresden.

Foruten de nevnte 12 operaene har Schjelderup komponert orkesterverker, blant annet 2 symfonier (1887 og 1924), korsanger, kammermusikk, herunder en strykekvartett (1921) og en klavertrio (1927), i tillegg til ballettmusikk og romanser.

Han utgav bøkene Grieg og hans værker (1903, tysk utgave 1908 sammen med Walter Niemann). Han utgav også Richard Wagner: hans liv og værker, en bok som kom i 1907. Sammen med O. M. Sandvik redigerte Schjelderup Norges musikhistorie i 2 bind 1921.

Gerhard Schjelderup mottok kunstnerlønn fra 1910.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.