Jonas Collett var en norsk embetsmann og politiker.

Collett ble født på Sjælland i 1772. Han var bror av Johan Collett og Peter Collett. Collett var fogd i årene 1795–1813, og amtmann i Buskerud i 1813–1814. Han deltok i notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814. Videre var han medlem av regjeringsrådet og var deretter statsråd fra 18. mai 1814. Han deltok også i forhandlingene om Mossekonvensjonen.

Etter inngåelsen av unionen med Sverige fortsatte Collett som statsråd. Han var sjef for Indredepartementet til utgangen av 1818, for Kirkedepartementet i 1819–1820, og for Marinedepartementet i 1820. Videre var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm i 1821, og sjef for Finansdepartementet i årene 1822–1836. Han var en dyktig finansminister og gikk inn for kommunalt selvstyre. Collett var dessuten fra 1829 formann i den norske regjering. 

I 1827 ble Collett stilt for riksrett, blant annet fordi han i 1825 hadde bestilt Norges to første dampskip uten Stortingets bevilgning, men ble frikjent.

Colletts popularitet ble meget stor da kong Karl Johan besluttet å oppløse Stortinget  8. juli 1836. Collett gav Stortinget melding om beslutningen, og muliggjorde derved Odelstingets riksrettstiltale mot statsminister Severin Løvenskiold før oppløsningen. Collett fikk deretter påbud av kongen om å søke avskjed. Stortinget viste sin erkjentlighet mot Collett ved å bevilge ham full gasje i pensjon.

Collett ble forherliget av Henrik Wergeland i dikt og på prosa, og ved sin død ble han hyllet av Johan Sebastian Welhaven i et minnedikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.