Jonas Collett, født på Sjælland, norsk embetsmann og politiker, bror av Johan Collett og Peter Collett (1767–1823). Foged 1795–1813, amtmann i Buskerud 1813–14. Deltok i notabelmøtet på Eidsvoll 16. feb. 1814. Var så medlem av regjeringsrådet og deretter statsråd fra 18. mai 1814; deltok i forhandlingene om konvensjonen på Moss. Etter inngåelsen av unionen med Sverige fortsatte han som statsråd, sjef for Indredepartementet til utgangen av 1818, for Kirkedepartementet 1819–20, for Marinedepartementet 1820, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1821, sjef for Finansdepartementet 1822–36. Var dessuten fra 1829 formann i den norske regjering. Stilt for riksrett 1827, blant annet fordi han i 1825 hadde bestilt Norges to første dampskip uten Stortingets bevilgning, men frikjent.

Collett var en dyktig finansminister og gikk inn for kommunalt selvstyre. Colletts popularitet ble meget stor da han gav Stortinget melding om kongens beslutning om å oppløse dette 8. juli 1836, og muliggjorde derved Odelstingets riksrettstiltale mot Løvenskiold før oppløsningen. Collett fikk deretter påbud av kongen om å søke avskjed. Stortinget viste sin erkjentlighet mot Collett ved å bevilge ham full gasje i pensjon. Han ble forherliget av Wergeland i dikt og på prosa, og ved sin død hyllet av Welhaven i et minnedikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.