Jonas Collett var en norsk embetsmann og politiker.

Collett ble født på Sjælland i 1772. Han var bror av Johan Collett og Peter Collett. Collett var fogd i årene 1795–1813, og amtmann i Buskerud i 1813–1814. Han deltok i notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814. Videre var han medlem av regjeringsrådet og var deretter statsråd fra 18. mai 1814. Han deltok også i forhandlingene om Mossekonvensjonen.

Etter inngåelsen av unionen med Sverige fortsatte Collett som statsråd. Han var sjef for Indredepartementet til utgangen av 1818, for Kirkedepartementet i 1819–1820, og for Marinedepartementet i 1820. Videre var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm i 1821, og sjef for Finansdepartementet i årene 1822–1836. Han var en dyktig finansminister og gikk inn for kommunalt selvstyre. Collett var dessuten fra 1829 formann i den norske regjering. 

I 1827 ble Collett stilt for riksrett, blant annet fordi han i 1825 hadde bestilt Norges to første dampskip uten Stortingets bevilgning, men ble frikjent.

Colletts popularitet ble meget stor da kong Karl Johan besluttet å oppløse Stortinget  8. juli 1836. Collett gav Stortinget melding om beslutningen, og muliggjorde derved Odelstingets riksrettstiltale mot statsminister Severin Løvenskiold før oppløsningen. Collett fikk deretter påbud av kongen om å søke avskjed. Stortinget viste sin erkjentlighet mot Collett ved å bevilge ham full gasje i pensjon.

Collett ble forherliget av Henrik Wergeland i dikt og på prosa, og ved sin død ble han hyllet av Johan Sebastian Welhaven i et minnedikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.